Før kampen begynner.

Selvsagt har vi satt oss godt til rette i hver vår stol med noe godt å spise, det er jo håndball EM for den som ikke har fått med seg det. Her er det en rimelig stor interesse for håndball.

Som dere som er innom bloggen min så vet jo dere at Gullhjertet mitt er på dagsenteret tirsdag og fredag så Vamp og jeg var på Liermoen i dag uten ski. Vi har vært mye der Vamp og jeg. Like ofte blir det kaffe på KK Skog og Hage hos han Knut. Det må ha gått bra med henne for det kom kun en telefon. Litt rart er det at hun er veldig urolig når hun kommer hjem. Det er jo rolige forhold der og i grunn ingenting som skal tilsi at hun blir slik. Det må ha litt med å gjøre at det blir andre rutiner enn vi har hjemme og da også annet miljø. Hun gleder seg jo veldig til disse to dagene så da får vi heller tåle den uroen når hun kommer hjem tenker jeg.

Vi la oss til å sove litt i ettermiddag og det ble en times tid. Etter det har hun vært rolig. Merkelig dette med Risperdal at så lav dose kan gi slike resultat. Dette må da være en løsning for flere enn oss og verdt å prøve. Når vi er slik hjemme og hun er så rolig og fin så er det veldig merkbart for når vi prater sammen så roter hun veldig. Da det er andre til stede lytter hun mer eller viser at hun lytter. Nå har hun blitt en mester på å skjule at hun ikke følger med så det er nok ikke alle som ser det.

Det ble litt kveldstur på Vamp og meg også i dag og hun ble som vanlig hjemme. Jeg tror faktisk dette er et gode for hun er ikke så oppmerksom på biler i veien og slik, men virker mye tryggere den stunden vi er borte. Tenker mye på dette at nå har vi fått igjen harmonien mens kjæresteforholdet er borte vekk. Alt som hører sammen med det er borte og vi lever sammen som om vi alltid har vært gode venner. Det har vi jo også, men det har jo vært begge deler. Jeg klarer liksom aldri å bli vant til dette, men det får så være. Det har jo vært litt mer å konstatere hvem jeg er i dag eller egentlig navnet mitt. Det ble en drastisk hårklipp i går og det blir jo litt forskjell for henne da håret var ned på skuldrene og nå da er mye,mye kortere. Hun sier jo at hun kjenner meg ikke igjen.

Dette med gjenkjenning er også noe som er helt absurd og må nok bare oppleves for å kunne forstå. Den situasjonen har fått håret til å reise seg på kroppen mer enn en gang.

Det er en vond og vanskelig opplevelse.

Da nærmer det seg norges kamp så da får det være nok for i kveld.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist