Atle Lundhaug

fra Suttung til atlelundhaug.no

Det henger igjen litt Suttung her og der som egentlig ikke går å fjerne uten å starte helt på nytt, men det får så være. Man kan forandre alt i verden……….unntatt Facebook. Det er litt rart å se navnet mitt, men som Gullhjertet mitt sa “ Suttung det er jo deg jo, gubben min “ jeg måtte jo forandre på mobilen hennes så hun kan lese om hun har lyst.

Vi har hatt en travel dag og det bærer hun preg av for øynene datt igjen kl.19.30. Til Kongsvinger etter brillene mine, til Skotterud for å få mor til legen, i butikken og apoteket med mor og til slutt ut å gå med Vamp. Ikke helt drømmedagen for oss, men slik blir det litt nå fremover. Ingenting å gjøre noe med.

Gullhjertet mitt har tatt et langt steg nedover trappa for hun er litt pjuskete nå om dagen. Hun er veldig forvirret og blander sammen ting som skjedde for mange år siden med i dag. Klager hele tiden for magen, men jeg mistenker at det har blitt en slags frase hun bruker når vi har vært for lenge et sted. Hun bruker det nok også for å få gå på toalettet fordi hun har funnet ut at jeg prøver å avlede henne fra det. Forestillingen om at en dement ikke tenker rasjonelt er nettopp det, en forestilling. Jeg liker ikke dette at hun er så pjuskete eller fraværende for det føles litt som at noe annet enn sykdommen er feil. For meg betyr det kjemikalier i og med at jeg er så skeptisk. Det er jo ikke så mye å velge på for våre 2 kjemiske hjelpere er jo velprøvde, men for mye eller for lite kan jo bli veldig galt da. Vi får se litt på dette ved neste korsvei. Dersom du ikke spør så er det ingen som svarer så enkelt er det. Vet ikke hvor mye stoff jeg pløyer igjennom i løpet av en kveld, men mye er det. Et sted finnes det noen svar bare ikke i Norge. Vi er verdens rikeste u-land og her handler alt om penger. Det må innsamlinger til for å få åpnet øynene på folk som styrer og de øynene lukkes igjen like fort som lommeboka. Det er ikke “ populært “ nok å rammes av kognitiv svikt. Jeg svarte på en spørreundersøkelse i går som handlet om min tro på om demensgåten blir løst. Jeg svart nei. Det samme hadde 4% til svart. Jeg tenker at alle de 4% er personer som har fått oppleve det kaoset som oppstår da en man er glad i får denne fryktelige sykdommen.

Man elsker fortsatt, men hvem ? Borte for alltid.