Det å si fredag er noe godt selv om dagen startet opp litt før kl.4, men det var ingen overraskelse for hun blir alltid litt urolig når det er mye hun ikke klarer ta inn og det ble det jo i går.
Det var det med fredag da. Fredag har blitt min fridag og det er helt ubeskrivelig godt. Da kan jeg glemme at jeg har ansvaret for et menneske mer enn det å være kjæreste. Da får Vamp og jeg litt egentid slik vi har hatt så mye før og Eli får treffe damene på dagsenteret som jeg jo vet hun liker. På et vis så er hun litt som jentene våre var en gang, jeg vil men jeg vil ikke vise det, helst da komme med alt som går av negativitet enda hun vil.
Jeg måtte diktere ny lapp på baksiden av mobben hennes. 3/10 Kongsvinger Sykehus, 13/10 Sanderud og nederst, dametreffen tirsdag og fredag. 😂 Da flirte jeg litt, hun var avslørt for det var hun som ville ha det bak på mobben.
Det er en vane vi har at vi legger en huskelapp mellom det gjennomsiktig dekselet og mobilen. Det skal være gledelige ting og det skal være noe hun ser fram imot, hun bestemmer. Altså vet jeg at å bli ferdig utredet med den vonde magen det ser hun frem til. Besøket på Sanderud og når vi skal dit det spør hun om hele tiden med jevne mellomrom for der føler hun at hun er trygg tror jeg. De har en utrolig måte å møte både pasient og pårørende på. Dametreffen på 1A har også blitt litt gledegrue seg så da er det noe bra på gang.
Vi er litt heldige for vi er omgitt av mange ressurspersoner som gir begivenheter av den positive sorten. Hjemmesykepleierne som titter inn til oss hver morgen om vi vil, fastlegen hennes, teamet oppe på Sanderud og da selvfølgelig dement koordinatorene Gina og Malin som hun alltid håper kommer snart. Det er jo ikke bare Eli som nyter godt av disse, jeg har vel kanskje vel så mye nytte av dem. Disse besøkene av hjemmesykepleien er jo med på å gire meg ned og kunne veksle noen ord med andre enn Eli. Gina og Malin blir min klagemur så jeg slipper dra helt til Jerusalem for å klage. Veldig spesielle begge to, Gina er jo omtrent som en kruttladning og Malin med sin ro kan vel slukke en brann med å se på den. Alle disse er jeg veldig glad i og håper at jeg en dag kan betale tilbake litt for all den støtten vi har fått.
Jeg tror jeg skal avslutt med å si at Eidskog har nok noen av de beste som er å få i sitt demensteam. Demensvennlig samfunn jobbes det veldig mot å der tror jeg Eidskog er i eliten. Jeg håper jo at Eli og jeg med å åpne vårt liv for alle kan være med på å skape det samfunnet det jobbes mot. Vi har også lyst til å være en ressurs ikke bare et par storforbrukere av tjenester.
Klokka går ha en fin dag.