Atle Lundhaug

Gjenntagelsens edle kunst.

Moderne tortur har fått en helt ny dimensjon som jeg skal ta patent på. Den består i å plassere offeret, som i dette tilfelle er meg, inn i gjerne ett rom sammen med en person som leser fra ei bok. Setningen er på 10 ord og gjentas hvert 10 minutt, litt lengre mellom når torturisten er på et nødvendig ærend. Dagen til nå har bestått av disse 10 orda og nødvendig ærend.

Jeg lurte veldig på i går hvor lenge jeg ville holde ut og da var det fint vær så vi kunne avlede oppmerksomheten fra det som skal skje 3/10 kl. 12.

Til kl. 13.45 holdt jeg ut da forsvant Vamp og jeg ut døra med orkans fart. 1 time i striregn og bløt som ei vassrotte like til skinnet kom vi inn fremdeles med en temperatur inne i hodet på kokepunktet. Hva møtte vi da vi kom inn. Jo 10 forbanna ord i høytlesning fra ei bok.

Jeg har ikke eksplodert enda, men lurer litt på om det er lov ?

Kun en ting å gjøre, gå ned i kjeller’n og rydde i verktøyet mitt.

Jeg skal aldri mer la henne skrive opp ting som skal skje i framtiden, det har blitt en dyr lærdom. Jeg har gjort det før å da har det vært veldig positivt, men ikke nå for nå har hun jo helt klart fått en slags erfaring i hva som skal skje når man skal undersøke magen. Det var vel ubehag nok sist.

Dette ble det så mye støy av at jeg har gått rundt med øresus hele dagen. Trodde det skulle gi seg litt etter vi hadde gått kveldsturen vår, men nei det suser i begge øra.

Eneste lyspunkt i dag var nok Anette fra hjemmesykepleien som var innom på morran ellers har det vært svart i dobbelt forstand.

Nå var første dosen som skal tømme magen før undersøkelsen gitt så nå gikk vel den nattesøvna dukken, det blir vel å flate ut på badegulvet for hun vil ikke gjerne gå ned aleine om natta. Jeg sover godt på badegulvet jeg så det går nok bra. Ny dose Picoprep blir i morgen tidlig. Lurer vel litt på hvor mye virkning kveldsmedisinene vil få da magen blir helt tømt ? Det blir helt sikkert ei urolig natt, men så er vi litt nærmere å finne ut om det er noe i galt i magen hennes. Så mye mer sykdom enn den ene vi har nå vet jeg ikke om vi orker med her.

Nå synes jeg vi har fått vårt, men alzheimer er jo ikke borte så det er vel en fare for at jeg skal ha flere dager med øresus.

Skal faktisk sette på blodtrykksmåleren nå i kveld å se hvordan det ser ut på meg selv. Så var det jo at alt går på batteri i dag bare ikke meg, slik gikk det, batteritom. Sikkert bra det blodtrykket for det banker ikke i hodet, bare suser i øra. Jeg kan jo innbille meg at det er Hønnafossens brus jeg hører og det er jo koselig da.

En riktig slitsom dag er snart slutt og i morra er vel stressnivået 100% vil jeg tro så det gjelder å få hvilt så mye som mulig.

Det er litt for ille å slippe latteren løs, men nå var det ei som neppe kommer til å tro at hun ikke kommer seg på huset, Picoprepen virket og det var travelt. Skal vel ikke beskrive lyden fra rommet ute i gangen, men det minner mye om en fødsel. Nå har hun plaget meg i hele dag og endelig var hevnens time kommet.

“ jeg skal på sykehuset på Kongsvinger tirsdag 3/10 kl.12 “ 😂😂😂