Han får tung bør den som klarer å bære.

Det blir litt mindre med blogging nå om dagen, men det er veldig vanskelig ikke å blande inn tanker om andre ting som skjer i familien så derfor er jeg litt taus. Jeg føler vel ikke at jeg kan tenke så mye på det her på bloggen for da er det fort å la følelser løpe løpsk og kanskje komme med ting som vil ramme andre enn Eli og meg. Eli og jeg har avtalt hva jeg kan skrive om før hun ble veldig preget av sykdommen. Allikevel vil jeg si at de store fuglenes vingeslag er hørbare, da tenker jeg ikke på englevinger.

Det virker som om vi har fått bedre kontroll på dette med søvnen for nå det meste av denne uka har hun ikke våknet før på morgenen. Klart tidligere enn folk flest da, men en klar bedring. På dagtid er hun veldig urolig og da mye mer enn vanlig og det har nok sin årsak i alt det negative som skjer nå om dagen. Det å klare skjerme henne godt nok greier jeg ikke i og med at alle praktiske ting rundt fars sykdom faller på meg som jo bare bor 10 minutter unna. Selv om Eli har alzheimer så er jeg veldig overrasket over hvor god støtte hun er nå om dagen.

Nå skal vi snart en bråtur til Rømskog før vi på nytt får ta turen til høvdingen. Jeg får prøve også å gjøre dagene litt lettere for ham.

Skal prøve samle tankene litt bedre enn det jeg klarer pr dags dato, men litt hvileskjær er nok veldig nødvendig nå om dagen. Man føler seg veldig belastet, men så er det vel som farfar sa “ han får tung bør den som klarer å bære “

Det er veldig sant og veldig godt å vite for det han bæssfar sa det var alltid rett.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist