Tilfeldighetenes kaos står til rors.

Det å sitte å vente på en bestemt telefon er ren tortur og blir egentlig ikke bedre med Gullhjertet mitt vandrende rundt å spørre samme spørsmålet om og om igjen.” Skal vi dra på sykehuset snart “ Det blir nok en dag jeg ikke kommer til å glemme tidlig, men det går vel dette også. Det er bare det at hun jeg prøver å ta vare på er urolig nok fra før og nå dette i tillegg blir helt utrolig mye verre. Høres veldig dumt og litt komisk ut, men rullen med toalettpapir er en god indikator på hvor landet ligger. Nok om det for nå settes det daglig nye rekorder og jeg orker ikke engang prøve begrense det. Bare lukke øya og bære opp nye. Noe må man helt enkelt gi opp og jeg ser jo nå at dette nok er kun for en liten tid framover.

Nå må hun bort litt det er bare spørsmål om rett tidspunkt for dette går ikke. Først må vi få en avklaring på dette med far for jeg orker ikke alt på en gang.

Må vel innrømme at jeg ser frem til at Vamp og jeg skal få oppleve litt ro i huset igjen, det må bare til og så får det gå som det går. Jeg kan ikke vinne over Hr. A. Det blir å ordne det formelle så fort jeg får litt oversikt over hvordan det blir framover. Pusterom må jeg ha nå for det blir flere enn Gullhjertet mitt som kommer til å trenge hjelp. Det er litt for langt hit til at min søster kan drive skytteltrafikk hit med da også ikke topp helse. Jeg er den eneste tilgjengelige for de gamle. Nå er jeg allerede så langt unna pensjonistdrømmen at det spiller ingen rolle, løpet er kjørt og tilfeldighetenes kaos står til rors.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist