Det er en litt lei årstid dette, ikke vinter og slettes ikke vår. Det er liv laga for å dra på seg høst og vinter depresjon på en gang. Spesiellt når livet har gjort så mange krumspring på et år at det knapt går å holde følge. Det er et slit om dagen ettersom hun sjelden har en hel bra dag. Vi fikk en brukbar natt, men kunne gjerne hatt en time til på øyet. Kl. 5 er litt tidlig, men ikke uvant heller.
Det er veldig mye støy slik på morgenen for da begynner jo noen av medisinene som varer kort å gå ut av kroppen og magesmertene kommer for fullt. Det er ikke så lett å forklare at det er ingenting galt der nede når hun har vondt akkurat der.
Er veldig usikker på om Seroquell virker for jeg merker jo ingen forskjell. Største forskjellen var problem med å sovne uten sovehjelp som vi ikke skal bruke nå. Nå skal vi øke dosering så da får vi vel se.
Vi har endelig fått kjørt vekk kvisten etter ryddingen langs med et av jordene våre så det ble litt fysisk fostring i dag. Godt å bli litt svett og så sover vi kanskje bra i natt etter all den friske luften.
Det har vært litt vanskelig i dag for hun har mistet meg i minnet flere ganger. Det er så alle hårene på kroppen reiser seg når hun spør om når jeg skal reise hjem og hvordan jeg tar meg dit. Det tar tid å prate henne tilbake igjen og jeg får store skjelven. Tenk så rart for slik var det for ett år siden også. Det må ha noe med årstiden å gjøre. Utover ettermiddagen og kveld har det blitt mye bedre og jeg håper det er over for denne gangen.
Jeg er ikke så redd av meg, men dette skremmer meg veldig for jeg er jo redd hun skal forsvinne for godt. Hun kjemper så god hun kan imot for hun ser på bildet fra Se&Hør med henne, Vamp og meg sammen. Bra jeg la det på startskjermen hennes. Hun skjønner nok at det skjer noe for hun sa “ du ble visst litt borte en stund “
Jeg tror det er veldig viktig at vi er i samme rom mest mulig nå. Det er vi jo stort sett også.
Håper bare at vi slipper dette på søndag.
Bilde av Morten Eik for Se&Hør