Foto Morten Eik Se&Hør

Heim til ingenting.

Foto Morten Eik for Se&Hør

 

Så var det vel kveld da som tavla til Eli ville ha sagt, jeg har ikke sett etter for jeg vet det jo. Din største fiende er egentlig døgnet for det skifter fra lyst til mørke og tilbake igjen nå i august. Det forstår du og jeg, men ikke Gullhjerte mitt. For henne blir det mørkt like fort kl. 8.30 som kl. 20.30. Min verste fiende er også tiden for den stjeler henne fra meg litt mer hver dag.

Jeg har vel ikke fått gjort så mye annet enn å prøve gjøre det litt koseligere for Vamp og meg. Så har vi vært på bursdagsfeiring hos Aksel Kristian. Lyst hadde jeg ikke, men Aksel er en følsom ung mann som jeg tror trengte å se at morfar var den samme selv om mormor har forandret seg.

Bursdag. Jeg har liksom vært inne i et rom som gir ekko av min egen stemme selv om praten gikk lett på bursdagen. Late som om man har stålkontroll mens kaoset river og sliter innvendig. Dette stadige hule ekkoet som sørger for at man ikke får med seg alt andre sier. Tankene og jeg er ikke på samme sted og kampen mot gråten er der hele tiden. Jeg er der, men er der liksom ikke heller.

Så drar jeg heim, litt tyngre bein på gasspedalen for inni hodet er det noen som venter. Ingen venter for det var tomt. Jeg visste jo det bare håpet en kort stund. Vi går tur, Vamp foran jeg bak. Det er da jeg vet det er bare vi to ellers hadde Vamp gått bak. Hvorfor han går bak da vi er tre vet jeg ikke, men det har med trygghet å gjøre. Matmor som før var stille hun lager støy i vare hundeører, han går bak.

Livet ble snudd på hodet da beskjeden kom i 2016 og hvor mange ganger det har snudd seg etterpå vet jeg ikke, men det føles som å være i rotasjon hele tiden. Vi går for vi skal heim til et hjem som har gått i oppløsning ikke fordi det mangler kjærlighet, men fordi denne forbanna sykdommen tok fra oss alt. Vi går heim Vamp og jeg, heim til ingenting.

13 Kommentar postet

  1. Du er fremdeles min hverdagshelt, du er den menneskelige formen for kjærlighet. Du er en kilde til inspirasjon med din livserfaring, mange trenger deg!

  2. Kjære Atle ❤️
    Jeg har fulgt deg siden starten men aldri funnet å kunne skrive. Din beskrivelse av forløpet var veldig likt som hos oss og jeg klarte ikke stå en tredjedel av den tiden du har engang. Jeg synes du er en hverdagshelt som ofrer mer enn de fleste. Nå håper jeg bare på at du lar det bli bok av dette for jeg synes dette du skriver viser Alzheimers sanne ansikt. At du også er en kunstner med ord viser du jo. Det er ingen av de jeg kjenner som ikke ofrer tårer når de leser det du skriver og enda er dette ikke fiksjon. Jeg skal ikke si det går over Atle for det har det aldri gjort hos meg. Det er en lang sorgprossess. Klem ❤️

    • Som jeg sa til Steinar så er jeg nok ingen helt kanskje har jeg litt mer viljestyrke, men det er jo livet mitt det handler om også da. Dersom det skulle bli bok av dett så må nok noen annen enn meg skrive den. Det har jeg ikke kapasitet til. Blir veldig glad da du sier det viser alzheimers sanne ansikt for jeg fant aldri det den gangen alt startet opp og jeg var på leting på nettet.

  3. Det beste jeg kan gi deg i kveld er sangen til Bjørn Eidsvåg – Eg ser – https://youtu.be/qYnzDqJqGwM Du trenger å hvile nå. Trenger å samle krefter til livet videre. For det fortsetter. Det ble blant annet illustrert ved at du dro i bursdagen til barnebarnet ditt. Han hadde blitt skuffet hvis ikke morfar kom. Men ALLE i din nærhet vil ha forståelse for at du trenger å bygge deg opp. De siste to årene har tatt krefter som det vil ta dobbelt så lang tid å bygge opp igjen. Det sier jeg generelt i forhold til å være utbrent. For du er omtrent der. Men du skal ikke ligge på sofaen i fire år. Du skal gjøre ting du synes er morsomt. Jeg vet du har planer som venter på å bli igangsatt, når kreftene kommer. Og Gullhjertet ditt skal du også se til. For din egen del. Det er dessverre ikke sikkert det er så viktig for henne lenger. Det er derfor man kaller demens for sykdommen der man mister den man er glad i to ganger. Sov godt, og så håper jeg du kan dra til noen på middag noen dager nå. Bare slike praktiske ting vil bety noe, både for deg og dem som viser deg omsorg. God natt! <3

    • Den sangen har jeg ofte hørt og den har jeg minner fra.Den ble spillt i begravelsen til vår barnebarn Mats som døde i mors liv. det er ikke en tome jeg har glemt.Nå er den i høyeste grad aktuell igjen <3 takk Solveig.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist