Tomhet er vel ordet nå.

Den verste dagen har jeg jo opplevd før, men den var liksom ingenting. Nå er hodet fullt av tanker og vonde ting. Jeg forsto allerede i går at denne turen opp til Sanderud ville utløse noe, men tenkte liksom at søvn og ro etterpå skulle hjelpe. For henne var dette en tur til verdens ende og tilbake. Det ble for mye og det ble minimalt med søvn på oss begge. Det ble så urolig om natten og morgenen at til slutt orket jeg ikke mer. Jeg måtte ringe rådgiver Gina å be om hjelp. Jeg grudde meg veldig til det for jeg hadde lovet at jeg skulle følge hennes råd. Det var jo samme råd som jeg fikk på Sanderud. Nå måtte jeg begynne å tenke permanent plass på Gullhjerte mitt. Gina er dyktig og kan lese meg som ei åpen bok og vet veldig godt hvor mitt ømme punkt er. Da begynte den vonde dagen for nå orker jeg rett og slett ikke mer. Litt til går det, men jeg er livredd for at Eli skal begynne å gå ut til vinteren. Det er jo en del ganger hun har forsvunnet nå. Jeg turte ikke si nei så nå har jeg så godt som fast plass på 3C til Gullhjerte mitt. Jeg er for evig i takknemlighetsgjeld til alle som bidrar til at det er mulig å få så mye hjelp i hjemkommunen vår.

Jeg skulle vel være glad for å ha sluppet unna ansvaret, men så forsvant halve livet mitt. Det er vanskelig å tenke seg hvordan det skal bli videre. Det som er litt godt da er å se at min gamle hårete venn har lagt seg til ro ved bena mine og for lengst er i drømmeland. Totalt avslappet er han for han merker at jeg får luft. Det er vondt å måtte gi opp men nå var jeg farlig nær det jeg greier. Jeg har ikke hatt en normal natt på lenge. Bare en ting å håpe på og det er at hun får ro i sinnet og slår seg til ro der. Hun skal få lov å glemme oss nå Eli bare hun får det trygt og godt for vi glemmer jo ikke henne. Det skal bli godt å få lov til å få litt ro å finne tilbake til den varmen jeg alltid har følt da jeg har vært borte fra henne en stund. Hun vet ikke hvem jeg er, men jeg elsker jo henne allikevel. Jeg lå å strøk henne på kinnet i natt og måtte hviske at jeg er så glad i deg urokråka mi. Da la hun hånda på armen min og sa noe jeg ikke forsto, men hånda på armen fortalte nok. Det skjedde så fort dette at jeg klarte ikke helt å få summet, men det var kanskje like bra ellers kunne det fort ha blitt nei om 14 dager.

Den fine samtalen med Ida etter alt var gjort var med på å gi meg en følelse av at dette var rett nå. Jeg stjal litt tid fra Marianne også her i kveld da jeg leverte klær til Gullhjerte mitt. Hun blir glad da hun får se at yndlingsskoa ligger med i veska.

Så var vår liv slik det var over og så må jeg lete opp et nytt ståsted for oss begge. Jeg gir ikke opp selv om jeg må fortsette alene. Vi skal ha vår tid sammen bare vi får hvilt oss litt begge to. Det blir et litt rart liv dette og jeg håper Vamp blir med meg en stund til.

Da skal jeg prøve litt Vallergan jeg også for nå er skjelven der. 

21 Kommentar postet

  1. Håper både du og Eli får det bedre fremover nå.
    Du har tatt en helt riktig avgjørelse i mine øyne. Både for henne og deg. Forstår at dette har vært og er vanskelig for deg, og det er nok ikke enkelt å ikke ha dårlig samvittighet. Men den håper jeg slipper taket, for er det noen som ikke skal ha det, så er det du Atle. Du har virkelig gjort alt du kunne, og vel så det. Strukket strikken utrolig langt. Du er også veldig viktig, og slik jeg har lært å kjenne Eli gjennom bloggen din, så ville hun nok ikke ønsket at du skulle gå til grunne pga det dere lovte hverandre. Hvil deg, så skal du se det kan bli gode dager igjen. Hvor du kan besøke henne og kjenne at dettd er det rette for dere begge to. Mange gode klemmertil deg! <3

  2. Styrkeklem til deg♥️

    Som sykepleier ser jeg hvor slitne dere i familiene er, men også hvor mye dårlig samvittighet dere sliter med. Alikevel vanskelig å forstå godt nok, men denne bloggen din er så beskrivende. Takk for at deler♥️

  3. Blir bedre tider for dere begge nå. Lover…
    Forstår så inderlig at det er vanskelig å gi slipp, eller gi opp på en måte, men det er ikke det du har gjort. Du har bare tatt et veldig fornuftig valg, og det skal du ikke angre på. Eli hadde garantert ikke ønsket det på annen måte

  4. Deres liv slik det var har jo vært over en stund, men det har nok gått veldig fort. Kanskje enda mer for deg, enn for henne. Jeg er helt sikker på at dette er det mest riktige nå, at dere kanskje får et mer hyggelig forhold.. som bygger på noe annet, men likevel blir bedre enn den siste tiden. Jeg håper du får hvile godt og finner igjen roen inni deg selv. Klem

  5. Jeg kan ikke annet tro enn at dette var det riktige. Hun får strammere rammer som gjør henne tryggere, og da vil hun nok også bli roligere. Når du har fått hvilt ut kan du besøke henne, og kanskje finne på en aktivitet som dere kan gjøre hver gang, som hun vil forbinde deg med. Noe positivt. Ufarlig og trygt. Av og til er den beste måten å vise kjærlighet på å gi slipp. Du gjorde rett. I tide. Jeg håper du klarer å innse det etter hvert. Og nå i det små og stille gjenoppta arbeidsoppgaver som du føler er viktige for deg der hjemme. Men først trenger du noen dagers total hvile, tror jeg. Du og Vamp på tur i skogen. Håper dere får godt vær. Jeg forstår litt av din smerte. Ikke all, fordi jeg ikke har den direkte erfaringen så nært som du har hatt.

  6. Skjønner at dette er utrolig vondt for deg, å oppleve at sykdommen tar fra dere år som fortsatt kunne vært fylt med glede og kjærlighet! En mager trøst, men oppi alt så har du gjort alt for at gullhjertet ditt skal ha det bra! Hun vil alltid være ditt gullhjerte i minnene og hjertet ditt ❤

  7. Kjære Atle. Jeg har fulgt bloggen din lenge og nå følte jeg veldig for å skrive til deg. Hva du har gitt og gitt, og snudd alt av steiner for Alltid å prøve finne den beste løsningen for Gullhjertet ditt. Det er stor kjærlighet i praksis! Du er en person som så tydelig står for de ord og løfter du har gitt din kjære, og det er rørende å lese. Du skriver så godt, så vondt og hjerterått, nettopp slik dagene deres er. Ville bare takke deg for at du deler, og for at du må være en av de tøffeste/sterkeste jeg har hørt om. Alt godt til deg og Eli💜💙
    Klem, Cathrine

  8. Nå har du vondere enn vondt og det forstår jeg, men om en stund vil du forstå at «brått og brutalt» var bedre enn «seigpining» Dette hadde ikke gått lenger, du hadde slitt deg totalt ut (det har du nesten allerede gjort) og ikke klart å følge opp Eli på all hennes vandring. Nå kan hun heller få komme hjem på besøk så lenge det går, men jeg tror dessverre at hennes hjem og beste trygghet fremover er 3C ♥️ Sender deg gode varme klemmer og styrketanker. Du vet at det er bare å slå på tråden, jeg er her om du trenger en å prate med utenfor englene du har rundt deg og dere.

    • På en måte var det bra at jeg ikke rakk å tenke for da hadde jeg kanskje valgt noe annet, men jeg hadde også sagt til englene våre at jeg skulle følge rådet da den tiden var inne.

  9. Nå er tiden kommet til å ta frem alle de fine minnene fra før Mr. A kom inn i bildet. Slik jeg har lest deg hadde dere et fantastisk godt forhold. Ta frem alle gode minner. Og husk at innerst inne er kanskje de samme minnene hos Eli også. De er bare så godt gjemt 🌹Men hvem vet, kanskje er de der for henne også innimellom alt det andre

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist