Lurer veldig på hva galt jeg gjør bortsett fra alt. Alt går jo galt, altså gjør jeg ingenting rett. Det har vært en vandredag omtrent som de fleste dager. Veldig koselig spesielt i dag ettersom det var bløtt ute. Hun vil jo ikke ta av skoene så da blir det vakkert inne. Det blir mye bråk av dette for vi får jo ødelagt golvene i huset. Laminatgulv er en ting, men et heltre furugolv er ikke veldig festlig fullt i grus. Det var sikkert dumt av meg å mase på det med skoene for det endte med at hun kastet to par sandaler og et par joggesko på meg. Forestillingen om den gamle damen med ullteppe over seg sittende i en stol blid og snill se det er kun en forestilling. Den gamle snille damen med alzheimer er byttet ut med betydelig yngre damer og menn. De er sterke og i god form og mange er slettes ikke snille heller. Selvfølgelig forstår jeg at gode snille Gullhjertet mitt styres av en forferdelig sykdom som forandrer henne, men nå må jeg velge for ellers går jeg også ned. Slik som dette kan jeg ikke leve da forsvinner både mamma og pappa.
I dag skal vi til Sanderud Sykehus for en ny sjekk på Eli’s sykdom og jeg gruer meg veldig. Det å få en bekreftelse på det du tror er ikke lett, men jeg vet jo omtrent hvordan det er allikevel. Du forstår jo det når du sier “sitt ned å spis litt da Eli” Med munnen formet til en strek var svaret “hold kjæften din”
Det betyr sikkert jeg elsker deg.
Det er krig hos oss og jeg taper den krigen, men på tirsdag blir Vamp og jeg alene og for første gang gleder jeg meg til det. Da er vi seierherre i 2 uker. Så får heller alzheimer vinne da hun kommer hjem.