Nå er endelig helga snart slutt. Ja jeg sier endelig for den er lik alle andre dager her hos meg. Det har jo blitt slik etter at Eli havnet på sykehjemmet. Alle rutiner vi hadde har jo blitt snudd på hodet for de var skapt nettopp for at hun skulle vite at nå var det helg. Derfor måtte helga inneholde noe vi ikke gjorde ellers i uka. Får håpe nå da at det å komme hjem igjen betyr for henne at det er lørdag, men jeg tror ikke hun vil ta inn det. Tiden er borte for Eli. Jeg har veldig ofte lurt på hvorfor det har gått så fort utforbakke med henne for mange jeg kjenner har et mye saktere forløp. Forklaringen ligger kanskje i noe jeg aldri fikk vite da i 2016. Eli har skader også i frontallappen. Det var merkelig at det aldri ble sagt oppe på Sanderud. Heller ikke fastlegen nevnte det, men så er det igjen dette med kommunikasjon mellom spesialist og fastlege. Den er det flere enn oss som har fått erfare. Spiller det noen rolle lurer kanskje du på. Det lurer jeg på også, men i mitt hode har Gullhjerte mitt da fått alzheimer og frontallappdemens. Dette gjør meg jo ikke så veldig mye roligere akkurat. Hvordan det kunne bli glemt er en gåte, men ikke lenge for jeg har tenkt å spørre om det. Utfallet er sikkert det samme, men det er ikke tiden.
Jeg bestemte meg for ikke å dra til Eli i dag for sist mandag var hun roligere enn vanlig og jeg var jo ikke der den søndagen. Nå skal jeg prøve annenhver dag for å se om hun har det bedre på den måten. Da blir det jo en slik deppedag på meg innimellom,men det får gå. Kan hende det er bra for meg også for jeg har en tendens til å forbli uvirksom fordi jeg venter på å kunne dra ned til henne. Jeg skulle jo male mer idag, men det ble det ikke noe av. Det var jo fint ute så Vamp og jeg skiftet olje og filtre på bilen så sparer jeg noen kroner på det også. Vinterdekk fikk vi også på. Det ble en tur til Sverige også slik at vi fikk kjøpt nytt trekk til strykebrettet for det å stryke på er med hull i er noe dritt. Så fikk vi gjemt rosene våre i østveggen under granbar så ikke frosten tar dem.
Nå sitter jeg her da med et ølglass og har tenkt å se litt på andres blogger så er du innom så får jeg ønske en fin kveld videre.
Oktober er en hund
som røyter
gule og røde dotter
fra en pels som gnistrer
i det klare lyset
Om nettene lurende
med lysende øyne
gjennom mørket
der den vifter
koldt med halen
Gunvor Hofmo