Ja da sitter jeg her å trøstespiser Tortilla Chips og drikker rødvin. Føler meg helt ræva som vi sa i ungdommen. Eli har vært hjemme og er levert tilbake igjen nybadet og med nyvasket hår som seg hør og bør. I noen timer har jeg fått følelsen av å være betydningsfull igjen. Så var det slutt for nå er det tilbake til det som har vært status en stund, tomt over alt.
Hun var så glad da vi kom Vamp og jeg og enda gladere ble hun da jeg spurte om vi skulle dra til Vestmarka. Det ble jo som vanlig veldig urolig et par timer før mat og spasertur var unnagjort. Skal lure på om det er lettere for henne dersom jeg ikke kommer hver dag, det virker slik ettersom jeg ikke var der i går. Det er jo bare det da at jeg gleder meg jo veldig til å se henne også da selv om jeg vet det kan bli et pes. Det er dette med å få gi noe tilbake. Helst ville jeg jo ha tatt vare på henne selv. Det gikk veldig bra i dag også, men det tar litt tid å nullstille seg fra et stille liv til et liv der dører går opp og opp igjen. Synes hun var mye roligere i dag spesielt dette at hun ikke protesterte så veldig verbalt da jeg ville forandre på ting hun gjør. Det er jo som vanlig dette med toalettet. Det har satt seg helt fast,men jeg tror kanskje det er mye verre da hun er her. På et vis er hun nok tryggere på å gjøre som hun vil her hjemme. Det jeg egentlig var veldig spent på var jo dette med at hun beskriver veien opp til Rognlia som hjem og hun lurte litt da vi passerte der, men da jeg sa at der kan vi ikke bo så var hun enig i det. Hjemme var fortsatt i Gammelstuen. Det gjorde meg veldig glad for jeg har vært litt redd for dette, men på turen rundt Harstadsjøen klarte hun ikke fortelle meg om hvem som bodde i husene rundt sjøen. Når jeg fortalte hvem så kom det historier om de som bodde der så helt borte var det ikke.
Da var det bare det å levere henne og det er et helvete selv om det ikke virker slik. Det er komplett kaos, men må bare gå slik at hun har det best mulig. Hun ble litt sur da jeg sa at hun skulle skifte sko, ta av jakka og lua og legge det i skapet på rommet der det står Eli på døra. Hun tuslet ned og gjorde akkurat det jeg sa så hun har funnet roen der Eli. Litt å tenke på for flere dette med hva vi skal kalle det rommet de bor på. Sier du rommet ditt Eli så blir jo det veldig negativt ladet for en som vil hjem, ikke sant. Rommet det står Eli på døra betyr mer det er et rom du kan bruke tenker jeg da så derfor sier jeg det. Det er jo på en måte en trøst når du ser at hun tusler nedover gangen så da gikk Vamp og jeg.
I bilen gråt jeg, ikke fordi det hjelper,men litt fordi hun har funnet ro. Mest var det for tapet jeg har lidd for mitt ståsted i livet er borte for godt det ser jeg jo. Så kan du si at det er det jo når noen får demens for det går ikke å reversere. Jeg vet det, men det er over 2 års kamp jeg har kjempet og det er ikke lett å gi seg på.
En ting har jeg fortsatt. Evnen til å roe henne ned og gi henne en fin lørdag. Det er mye kjærlighet i et varmt bad, et badehåndkle med varsomme hender, en hårføner og så godt du lukter nå. Det er livet mitt jeg kjærlig tørker med et mykt badehåndkle.