Ja hva skal jeg si om denne mandagen da ? Jeg kan ihvertfall si at den begynte så dårlig som den bare kunne for min del. Jeg våknet ikke før klokka i taket viste 08.30 så da var den dagen ødelagt. Da var alt jeg hadde planlagt på et vis umulig og da gjorde jeg det eneste rette. Det ble å gå X antall korte turer med Vamp, men litt granbar til blomstene og mer einer til gravene det fikk vi til. Lysten til det meste var borte for det meste av tankene går jo til Gullhjerte mitt og så mye annet var det ikke plass til i dag. Jeg var jo ikke der i går så da gnog samvittigheten for det. Hun trenger sikkert ikke å se meg hver dag, men problemet er at jeg trenger å se henne. For hver dag som har gått siden hun ble syk så har jeg mer og mer forstått hvorfor dette blir kalt pårørendesykdom nr.1. Det er vel sikkert ikke bare oss som har en av våre kjære som har fått demens. Forskjellen for meg er at Gullhjerte mitt dør sakte, for demens er dødelig. Jeg sier dette fordi vi liker ikke å snakke om døden, ikke jeg heller, men den må jeg og alle andre forholde oss til hver dag. Hver forbanna dag så kommer en påminnelse om hva som venter i det fjerne. Idag fikk jeg se på FB at en søster har blitt dårligere, da gråt jeg. Det gjorde sikkert ikke du dersom du så det, men jeg går konstant og venter på det samme. Jeg gråter da jeg ser at noen av de jeg har blitt kjent med får et varsel om hva som venter. Ingen av oss slipper unna.
Da vi fikk vite om den onde i Eli`s hode sa hun at jeg hadde vært heldigere dersom vi hadde vært skilt. Jeg husker jeg spurte hva hun mente med det og da snakket hun om sin mor som gikk samme veien. Skulle jeg ikke ha brydd meg om deg da dersom vi hadde vært skilt spurte jeg. Hadde du det spurte Eli. Jeg svarte henne at jeg hadde jo vært glad i henne så da hadde jeg prøvd å hjelpe uansett. Ja,du er jo deg Atle, svarte hun. Det har jeg tenkt på mye for det lå mye bak de ordene hun sa.
Det er veldig ofte at jeg spoler tilbake til alt som skjedde da i 2016 på leting etter noe som gikk galt,noe som hadde forandret på slik det er nå, hun på sykehjemmet og jeg her. Jeg kaller det jo sykehjemmet nå og ikke Helsetunet. Hvordan i all verden skal jeg kunne kalle det noe annet nå når bygget huser Gullhjerte mitt fordi hun er syk ? Det er et merkelig ord å bruke synes jeg nå……..Helsetunet. Hvordan synes du det klinger ?
Helse er et mangetydig begrep som i folkelig språkbruk gjerne benyttes som motsatsen til sykdom. Denne bruken av begrepet er lite hensiktsmessig i helsefaglige sammenhenger: Motsatsen til å være syk er å være frisk, og med dette som utgangspunkt handler helse om forutsetninger for å forbli frisk og for å unngå sykdom.
29. mai 2018
helse – Store medisinske leksikon
Jeg har jo vært og besøkt Eli idag og hun var blid og fornøyd det så jeg jo. Hun hadde vært på tur i skogen og viste fram det de hadde tatt med seg derfra. Det gjorde også meg veldig glad for jeg får veldig dårlig samvittighet for at jeg ikke tar en tur med henne når jeg er der. Jeg har så lyst, men kvier meg litt fordi jeg føler på et vis at jeg svikter henne når vi går til døra igjen. Hun forstår jo ikke hvorfor. Hun klarte ikke sitte rolig i kveld, men vandret frem og tilbake hele tiden. Det var liksom en annen slags vandring, en jeg ikke klarer å forklare. Hun sa aldri at hun måtte på toalettet og så langt kom hun ikke heller, bare frem og tilbake i gangen. Kanskje var det det at jeg ble sittende i kjøkkenet og ikke ved tv`n sammen med de andre. De begynte med maten og Eli ble med å dekke på bordet så da gikk jeg for hun satt ikke rolig uansett så jeg tror ikke jeg ble savnet på den vonde måten. Det var veldig bra at de tok med seg Gullhjerte mitt ut å gå litt for dette med friluftsliv har jo vært en stor del av vårt liv. Tusen hjertelig takk for det.
