I går var jo vi en tur på Toten og det er 32 mil så i dag er ikke formen på topp, men det har takk og lov vært en rolig fin natt og en fin formiddag. Får vi det så må man være fornøyd for en hel dag i harmoni det har vi aldri lengre og kommer vel heller ikke til å få det går jeg ut fra. Søndagstur har vi da fått, men å være ute i skogen med ryggsekken fyllt opp med primus og turmat som før er vel også slutt for i skogen vil hun ikke gå. Vi går langs veien de samme turene.
Når vi har vært borte en dag slik så blir det mye som må gjøres dagen etter og det gjorde vi sammen før. Nå er det jo jeg som gjør alt ettersom hun har mer enn nok med toalettbesøk om dagen. Det er forferdelig stressende rett og slett, men helt håpløst og komme til livs dessverre. Det er bare å prøve leve med det.
Nå venter støvsuging, vasking, bilvask, beising av foringer og en tur til Vestmarka å sette lykter på gravene til hennes familie.
Som vanlig dagen etter noe hun har ventet på så maser hun i et kjør og nå er det gravlykter og en kjøretur. Det er slik at man forstår uttrykket “ å gå i barndommen “ for en i puberteten maser ikke i nærheten så mye og den forstår kanskje hva “ ikke nå “ betyr.
Man får følelsen av å gå rundt som en okse mens noen vifter foran med det røde flagget.
Ørepropper burde være noe man fikk på blå resept, tenker jeg. Likeledes et kraftig sovemiddel som virker pronto.
Jeg blir aldri fortrolig med denne totale forvandlingen.
Ha en fin ettermiddag for nå renner timeglasset ut her hos oss og jeg er ikke halvferdig enda.
Dronninga sjøl har entret sin hvite trone fra Porsgrunn Porselen og jeg håper hun blir der en stund så jeg får vasket ferdig.
En helt ny rull Lambi, 255 tørk står klar så det bør gi litt sysselsetting når de skal rulles til små hvite baller.
Jeg kom ikke helt i mål i dag for bilvasken måtte vente til fordel for et besøk hos de som hviler på Vestmarka Kirkegård. Slik den kirka ligge oppe på en haug og med Harstadsjøen speilblank nedenfor så tror jeg at flere med meg synes den er en av de fineste i distriktet. Her kunne vel også vedlikeholdet bedre, men så var det dette med pengene da. Så ble det lys på familiegravene som Gullhjertet mitt har spurt om i timesvis.
Hun har vært veldig masete i dag enda så fint det begynte på morgenen og utover formiddagen. Det er jo heller ikke så uvanlig dagen etter at vi har gjordt noe annet enn det vanlige. Det har liksom bare blitt slik.
Det er nærmest tørke på fotofronten for jeg har ikke overskudd lengre så det må bli de dagene hun er på dagsenteret i og med at hun har blitt så masete. Det får bli noe Vamp og jeg koser oss med. Får mye mld fra IG venner som savner bilder. Egentlig rart dette med messenger for jeg har et par i Indonesia, Kenya, Tyskland og USA som er flinke til å sende mld så da må jeg jo svare. Det er liksom en ny verden som har åpnes seg med dette.
Slik var det en gang at opplysninger ble gitt. Ville du vite noe så fikk du gå å se på tavla. Fungerer kanskje heller dårlig i dag. Opplysninger vi trenger henter vi på nettet og Google er aldri mer enn et klikk unna. For meg er i hvertfall dette et gode for det er den måten jeg tilegner meg kunnskap på. Det er også der jeg holder kontakt med venner jeg har fått etter at livet forandret seg så drastisk. Det er godt å ha noe å prate med og de kveldene det er stille så er det veldig stille. Eli hun sovner når vi setter oss foran tv’n og det er jo litt greit også synes jeg. Da blir det litt stille og jeg kan drive med andre ting. Det er vel det som gjør at jeg klarer å være der for henne.
Det nye livet er tøft og man må bare hente energi der man kan ellers går man tom. Det der berømte veggen har jeg gått tvers igjennom flere ganger på siste året tror jeg for jeg har støv i øynene og er tørr i halsen. Kanskje var det rivningen av stuveggen ikke vet jeg, men det var kanskje lurt å rive det istedenfor å gå inni veggen. En vegg mindre å gå inn i tenker jeg.
Det måtte jo komme et bilde av noe som lyser opp i skyggen. Det var ikke soppen jeg ville ta bilde av det var lyset i skyggen. Man må nok ut å finne lyset selv for det kommer liksom ikke vandrende av se selv.
Litt lys må man ha, man kan gjemme seg litt i skyggen, men ikke bli der for alltid.