Hud mot hud.

Vi har bare kost oss i dag og prøvd å glemme litt av dagen i går. Det ble en lite hyggelig opplevelse for Gullhjertet mitt. Behovet for nærhet var stort så det ble å ligge på armen hele natten. Det er av de gode stundene som skaper følelse av nærhet og det at man er et par. Jeg husker enda en melding jeg fikk fra henne da hun var på Sanderud fra 10/1 – 23/1-16 “ jeg lengter så veldig etter å sove i armene dine hud mot hud “

Det var en stor og varm kjærlighetserklæring som jeg aldri glemmer. Følelsen jeg da fikk var den samme som i går kveld da vi hadde lagt oss. Huden hennes er alltid kaldere enn min og jeg kunne kjenne hun “stjal” varme før jeg også sovnet. Det å sovne når du føler virkelig kjærlighet er noe ubeskrivelig, alt vondt ble blåst bort og alt som har skjedd på dette halvåret var helt ubetydelig. Jeg vet ikke om du har følt dette, kanskje er dette bare noe du kan evne å føle da den totale krisen er der og livet er forvandlet til et kaos, ikke vet jeg.

Livet må kanskje forandres så drastisk for at du skal kunne føle hva det å elske et menneske betyr, kanskje må man miste slik litt hver dag for å forstå hva man har.

Vet du hva du har og kan miste ?

Trolig så har du aldri tenkt på det, men da skal du bruke litt av din tid på det. En dag sitter kanskje du som meg og jeg kan ikke ta igjen det tapte, ikke kan jeg skru tiden tilbake heller det er akkurat slik som det er.

Vi ønsker oss livet vårt tilbake, det får vi ikke så vi må ta det vi får, men jeg får føle hva kjærlighet betyr når jeg merker jeg gir varme hud mot hud til Gullhjertet mitt. Det å gi bort litt av deg selv er hva jeg kaller kjærlighet, jeg kan jo ikke gi opp for da forlater jeg meg selv. Vi skal ha vår tilmålte tid sammen og vi vinner til slutt fordi kjærligheten til hverandre den overlevde.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist