Dersom i går var i himmelen så landet vi på jorda igjen etter frokost. Herlig var det å få så fin en kveld og morgen. Vi lå våkene i senga en time før vi sto opp en gang etter 9. Dagsenteret ble glemt i dag, men føler vel at hun skal få lov til å finne roen litt heime først. Ikke for mye skifting nå tror jeg.
Hun falt nokså fort tilbake til vandrings tilstand, men i litt mindre omfang. Det blir jo toalettet så klart, men som oftest snur hun på veien. Hun sier jo selv at hun ikke må noe der. Det at hun er glad i meg kommer gang på gang og det tar jeg som et uttrykk for at hun kjemper for å holde meg i minnet sitt. Hun påminner seg selv på hvem jeg er. Hun er jo mye enklere å rettleie da det er slik for da kommer ingen stygge bemerkninger.
Så har det gått en dag og vi har fått fyllt den med litt for mye, men så er det jo Eli som har hatt noen ønsker. Hun hadde lyst på nye sko og buksene jeg kjøpte til henne i går syntes hun var trange så det ble en tur til Sverige.
Prøve klær er en omstendelig affære for hun husker jo ikke hva hun har prøvd eller ikke. En annen ting er jo at hun ikke kan stå igjen mens jeg henter en litt større. Da kommer hun etter i bare trusa. Først kle av, prøve, kle på de hun hadde på og så hente en ny. Det er jo ikke så populært ha med mer enn 6 ting inn i prøverommet. Vel vi fikk da til det også og det ble noe bukser. Da var det egentlig nok, men så var det de skoa da. Når valget er to butikker fulle av sko så sier det seg selv at dette blir en prøvelse. Det ble det. Det ble ikke et par sko, det ble to par sko. Det var jeg veldig fornøyd med når tross alt var to fulle butikker.
Da har vi gått kveldstur med Vamp og fått med oss litt biller og insekter. Litt mye vind i dag også så da blir det mye med mobilen. Jeg jakter ikke så veldig mye etter det perfekte bildet. Mye mer det rare i naturen og da må man ikke hele tiden ha alt redigert til minste detalj. Det skal jo inn i en tekst også de fleste jeg tar.
Jeg koser meg med kaffe og synes jo det er godt å ha Eli hjemme. Hun er jo på vei tilbake i forbruk av dopapir forstår jeg nå. Døra går opp og igjen i en viss fart. Så er det på nytt å tro på en morgendag, for det må man. Det er så rart at hun har vært borte såpass lenge, men tror selv at hun bare var der i går. Baggen med klær er for lengst borte i minnet og det er også alt annet som har skjedd. Det ble raskere borte en klesvasken etter oppholdet tørket i vinden.
Da er det bare å starte opp på nytt med visshet at om 4 uker kan man ta en hvil satt i system.
Vi fikk vår tid i paradis, om enn den var kort.