Atle Lundhaug

Hun lever i stunden Gullhjerte mitt.

Det ble ingen fin dag i dag selv om sola ga et hav av varme stråler til avveksling fra drittværet i går. Jeg fikk en natt lik det som var nokså vanlig da Eli bodde hjemme. Våknet kl.02.30 og ble sittende på tresetet i en time før jeg turte gå til sengs igjen. Kl.05.30 var det like ille og jeg var svimmel og hadde veldig vondt i magen. Dette er jo noe jeg kjenner veldig godt igjen etter noen år som glutenallergiker, men hva i all verden kom det fra. Jeg spiste kun en fiskerett som måtte varmes i ovnen. Sammen med den ble det også et glass øl av den gamle sorten som likner på den hjemmelagede uklare som bestemor brukte lage. For ikke å bryte reklamereglene så nevner jeg ikke ølsorten Carlsberg har brygget, jeg blir jo ikke sponset av noen uansett. Du vet fiskegrateng med makaroni og en ølboks med innhold av hvetekonsentrat burde jo ha slått på alarmen, men hjernen var midlertidig avstengt så da så. Det går å kalle det tarmskylling,men kanskje ikke for det kom jo ingenting inn, kun ut. Jeg har jo hatt dette kjøret før så det var jo ikke slik at jeg trodde jeg skulle dø for det har jeg jo aldri gjort før heller. Forresten husker jeg at jeg sa til en venn fra Namibia som også trodde døden var nær “ you can`t die it`s bad for your health”  Vennen overlevde med et smil på leppene. Det ble jo ikke bedre dette og jeg var så trøtt at dette måtte bli badegulvet og det ble det for nærheten til tresetet var jo en trygghet. Kl.09.30 våknet jeg på på det varme gode golvet. Der har jeg sovnet mang en morgen da Eli har bedrevet sine nattevandringer.

Det ble ikke noe mer maling for formen var ikke så bra og lukten av maling er ikke det beste heller. Vi får stå opp tidlig i morgen for jeg skulle likt å hatt et strøk i taket og det går seint.

Vi har jo vært en tur hos Eli i dag og jeg var veldig spent på om hun husket besøket i går. Men nei hun hadde ikke sett noe til barndomsvennen, det var borte. Det var jeg sikker på at kom til å bli husket for Eli har nevnt henne så mange ganger. Jeg ble jo veldig lei meg for det betyr jo at hun har blitt enda verre. Ellers var hun litt rolig i dag, men kanskje fordi jeg fikk henne i gang med heklingen direkte. Jeg måtte prøve noe i dag da jeg kom, jeg ble igjen i gangen mens Vamp gikk videre og da hørte jeg henne si at Vamp kom, men hun spurte ikke etter meg. Det var veldig rart for det at Vamp og jeg alltid er sammen det er så godt innarbeidet. Ble jo veldig lei meg, men har blitt flink til å skjule det for jeg vet at hun vil merke det med engang og da bli veldig urolig for det har jeg sett så mange ganger. Blir spennende å høre hvordan hun reagerer på fredag for da kommer Pia med Vamp fordi jeg skal bort en liten tur. Blir ikke så veldig overrasket om hun ikke reagerer på det i det hele tatt. Hun lever i stunden Gullhjerte mitt og det er akkurat nå.