Hva heter du da ?

​? Hva heter du ??

Når dette er dagen første konversasjon så trenger man hurtig som fy å forsvinne inn i en eller annen modus for ikke å bli fanget i depresjoner.

Jeg tenker på da jeg var liten, nokså mye mindre enn jeg er nå enda jeg ikke er så stor nå heller, kun i alder ellers kan jeg gå helt fritt under alt over 170 cm. Ikke engang håret midt på hode betyr hindring av den enkle årsak at det er tilnærmet ikke noe på toppen. Tror ikke barflekken er så stor, men siden øya sitter litt lavere på framsiden så vet jeg jo egentlig ikke det.

Selvfølgelig var jeg liten når jeg var liten omtrent 2 år for det er dit jeg kan huske best. Før den tid er det mer noe jeg tror jeg husker. Nå hadde jeg en bestefar som var veldig glad i å fortelle om alle mine bravader så jeg er nokså godt informert. Å beskrive meg sjøl derimot er enkelt ettersom det finnes god dokumentasjon i form av bilder. Lys blondt hår med krøller, slike lange krøller, store ører, grønne øyne og korte bein.

De store øra skulle jo tilsi god hørsel, jeg tenker på hvordan prærieulven ser ut og den hører godt. Jeg har jo blitt velsignet med en storesøster fra fødselen av og det ble vel hun som fikk den svært så krevende utakknemlige jobben å passe på meg. Så fort hun snudde ryggen til startet de korte beina jobben med å frakte resten av meg vekk fra henne ? plageånden ? så fort som råd var, det var fort. Det ble gjort forsøk på løpestreng med feste bak på ryggen i babyselen, men det førte bare til at jeg løp alt det gikk og så langt det gikk. De bråstoppene var noe jeg likte for da ble kroppen rykket kraftig tilbake når lina strammet seg i endefestet. Metallringen som løp på vaieren ga fra seg en kraftig skrapelyd som jeg husker jeg likte godt. Jo større fart jo høyere lyd. Han Alf oldefaren min likte den lyden så dårlig i middagskvila at han til stadighet slapp meg løs til stor fortvilelse for min storesøster med det tyngende ansvaret for min sikkerhet. Den gang var det lite eller ingenting å tjene på slik barnepass heller så jeg tror hun hatet den jobben. Hun fikk mange og fine løpeturer gjennom haget bort i hestehamna der den ville ferden som regel endte. På innsiden av grinda der har jeg sovet mye mens diverse leteaksjoner pågikk. Bare han bestefar Aksel tok det med ro ? han Atle finner vægen heimatt sjøl ? kom det rolig fra divanen i dagligstua mens han vred på hodet og lot snusbussen falle ned i en Bjellands fiskebolleboks. ? Plopp ? sa det i boksen og så ble det slike små brune dråper rundt omkring på golvet og på pengeskapet. Han bestefar Aksel var en stor kar så divanen ble for kort derfor sto pengeskapet, grønn type Jøli, i enden. På det pengeskapet lå det ei pute der han bestefar hvilte hodet sitt i duggurskvila.

Dette blir langvarig og hjemmesykepleien er snart her så jeg får fortsette senere. I mens kan jo du prøve å tenke ut hvorfor jeg heter Atle med en far som heter Arne og en Farfar som het Aksel og med en oldefar som het Alf.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist