Hverdagsgleder en lite brukt kategori i min verden det må jeg innrømme. Så mange gleder har jeg ikke heller, men en glede har jeg. Morgenturen med Vamp for å hilse på Raua og Pippi. Det er noe spesielt med en varm heste-mule mot kinnet. Varm, myk og med med en pust som får brillene til å dugge. Jeg kunne hatt hest, men det er mye enklere med nabo`n sine. Noen hestekar er jeg jo heller ikke.
Rart dette at hester gjør seg så godt i svarthvitt. kanskje er det den massive kroppen som gjør det. Har blitt så runde og fine disse to. Så fort jeg viser meg så kommer velkomstknegget. Er gulrota byttet ut med en brødskalk så klyper Pippi. Ikke slik klyp som gjør vondt, bare et forsiktig et liksom for å si at imorra må det være gulrot. Å det blir det, aldri to dager uten en gulrot. En gulrot er ingen gulrot så her er det to hver.
Hverdagsgleder blir det vel ikke flere av framover for Vamp går sakte, han har blitt gammel. Det er bare å håpe at jeg får beholde ham en stund til. Snart 13 Vamp nå så man vet jo aldri. Slik er det å ha hund, han blir min siste. Foreløbig er han da frisk. Kun litt problem med leddene.
Nå har jeg produsert 998 innlegg og det var 1000 jeg sa så nå vet jeg faktisk ikke. Bare en ting er jeg sikker på og det er at jeg neppe kommer til å fortsette være spammer på Facbook.
Trolig fjerner jeg kontoen helt, men må vente til Eli sin er borte om 30 dager for den er jeg minneforvalter av. Tar jeg bort min først kan hennes bli liggende og jeg lovet Eli engang å ta den bort.
Vi dukket nesten opp sammen og vi forsvinner sammen.
Vet ikke om du har hørt om Sturle Andersen ? Jeg delte en av hans sanger idag. Teksten er på en måte en beskrivelse jeg synes passer på Eli og meg før Alzheimer ødela livet vårt.
Teksten går slik.
Vi er visst av det slaget som liker hverdager best.
Som er enkle i formen
og smidd på samme lest.
Som gir sikre kort på hånden
som er lett å spille ut
og vi vet stort sett hva som kommer
lite ligger skjult.
Vi tror ikke på mirakler
eller dommedagsprofeti
Vi har aldri snublet over orakler
i vår villeste fantasi.
Vi tror på det vi ser og vi ser det vi tror
Vi tenker kloke tanker og skriver aldri ned et ord.
Vi er med i samme kor som aldri synger ut
Vi er av det slaget som bare holder ut.
Vi er visst av det slaget som alltid lever vel
Som aldri har blitt jaget
eller gått på en større smell.
Vi ligger midt i sjiktet beskyttet og i ly
Har aldri vunnet hovedrittet
vi er uten ry.
Hverdagsgleder blir fort til…..
Hverdagsgleder blir fort til vemod og tårer. Ja,jeg gråter ofte. Det har jeg vel knapt nok gjort før. Å leve på gode minner er noe man kan gjøre når man har besøkt en grav. Jeg besøker ingen grav, jeg besøker jo et levende menneske som er borte. Det er noe helt annet. Jeg slipper ned en jernmur når jeg går inn den låste døra. Den muren bli borte når jeg går ut igjen. Rustningen er borte. Det som beskyttet meg hjelper meg ikke mer enn der og da.