Atle Lundhaug
Veldig rart å høre når andre forteller at jeg ikke skal være bitter. Spesielt når det kommer fra mennesker hvis største problem var baksmellen på skatten.
Hawairosen har mistet sin intense glød.

Veldig rart å høre når andre forteller……..

Veldig rart å høre når andre forteller at jeg ikke skal være bitter. Spesielt når det kommer fra mennesker hvis største problem var baksmellen på skatten. Jeg unner ingen å se sin nærmeste forsvinne inn i tåkelandet, men er vel fristet til å ønske at de kunne få oppleve det en liten stund. Bestemor på 90 er ingen sammenligning det kan jeg love.

Jeg bruker en del av min tid sammen med mennesker som har fått en demenssykdom på sin alders høst. Dersom jeg kan si det på den måten så er de bare veldig søte der de så gjerne forteller fra barndommen. Smilet sitter løst.

Samtidig så bruker jeg jo også tid sammen med Eli og noen flere som ikke er i sin alders høst. Skal love deg at det er et slit finne noe å smile av. 

Eli’s framtid begynte å bli ødelagt for sikkert 15 år siden. Hun har gradvis forsvunnet. Først sakte. Nå går det fort.

Veldig ofte tenker jeg på dette ….

Veldig ofte tenker jeg på dette når jeg kommer jeg hjem igjen etter noen timer sammen med henne. Det er ikke så enkelt å erstatte sorg med glede. Du kan jo prøve når du selv blir rammet. Før eller senere blir du jo det.

For noen dager traff jeg på Eli’s bestevenninne fra barndom og tenårene. Hun sa hun hadde tenkt på hvordan det måtte være få all framtid ødelagt da hun og mannen koste seg i Oslo. Jeg kjempet med klumpen i halsen. Det merket hun sikkert.

Visst i h………. er jeg bitter så du kan spare deg for å si at jeg ikke skal være det du som ikke vet. 

Dø av sorg og bitterhet ? Tror du virkelig jeg bryr meg om det ? Jeg har ikke mer å miste. Jeg lever ikke uansett, det tok slutt 24. august 2018. Det var da det meste døde. Skulle bare ønske meg en ting. Å bytte plass med Eli.

Bitterhet er ikke noe man velger. Bitterheten velger selv hvem den skal ramme.

Jeg fant dette for noen år siden og sparte det, men aner ikke hvem som skrev det.

 Kan du smile gjennom tårer?

Kan du smile gjennom tårer
når din drøm blir knust til støv?
Kan du atter skimte vårer
gjennom høstens gule løv?
Kan du miste dine venner
for din tanke og din tro,
og stå ensom når de brenner
fellesskapets trygge bro?

Kan du tilgi dem som smiler
skjevt når alt går deg imot?
Og som skyter hånens piler
i din såre hjerterot?
Kan du glemme sorg og smerte,
spott og urett, hån og svik -
uten bitterhet i hjertet
er du meget, meget rik!