Har først den onde inntatt sin bolig så er han der for alltid, slik er #Alzheimer. Den onde er på jobb døgnet rundt med en oppgave Kaos.
Sjøl om du ikke kan gjøre så mye med selve sykdommen vil fort mye av det du gjør bli til » i den ondes tjeneste «
Slik ble det også for meg.
Fra dag 1 etter den foreløbige diagnosen førte jeg en slags dagbok med korte stikkord for å beskrive for meg sjøl forandringer som måtte komme. I tiden fra 29/12-12 til 23/1 satte jeg meg ned for å se hva var det som skjedde og hva gjorde jeg. Slik i ettertid undret jeg meg mye på hvorfor gjorde jeg det ?
For oss så forandret hverdagen seg fort fra noe solid og forutsigbart til et kaos som jeg prøvde å få kontroll på. Jeg tenkte vel at bare jeg forklarer bra nok, men det var akkurat det jeg ikke skulle ha gjordt. Fra det å ta beslutninger sammen ble gradvis mer og mer av ansvaret over på meg aleine. Det førte igjen til at jeg for første gang i livet følte stress. Stress på meg gjør lettiritert og veldig fåmælt. Det igjen førte til at Eli trodde hun gjorde noe feil, frustrasjon ble det.
Så kom tiden etter totalkrasjet med Exelon plaster. Jeg forsvant fra hennes minne og tilbake hjemme var en person som hadde stjålet min id. Forklaring, nå begynte jeg å gjøre alt feil jeg var i sjokk. Hvordan forklare en person at det hun tro er noe som ikke finnes. Spørsmålene haglet og svar ble avgitt dag etter da ettersom jeg ikke dukket opp hjemme. Jeg var en annen som hjalp til. Noen ganger når samme spørsmål kom igjen så hadde jeg glømt hva jeg svarte og da ble svaret feil. Hos henne ble usikkerhet resultatet og når den får vokse blir det til frykt. Dette kunne jeg alt om, men allikevel gikk jeg rett i fella.
Jeg kom i den ondes tjeneste.
Gjennom alle notatene mine og mange timer med å fylle ut ordene som manglet mellom stikkordene kunne jeg finne ut hva skaper hva og hvordan unngå problemet eller løse det. Du som kanskje også sliter som pårørende uansett hva det er av problemer med psyket, gjør deg notater så du vet og ikke tror du vet.
Vi har fått orden på tingene som vi sjøl kan styre og funnet ut at et kjedlig hverdagsliv med få vanlige oppgaver gjør at det blir ro.
