I skyggen av alzheimer lever vi.

Nå har vi endelig fått satt oss ned for å slappe av litt og det er rimelig godt. Det er et slit å få litt endrede rutiner i medisinene på plass, men nå ser det ut til å gå litt bedre. Skulle ønske vi kunne slippe å innføre noe mer, men må man så må man det er ikke noe særlig at hun er så forvirret for da er det vanskelig å få noe utbytte av dagen. Det er dette med at hun ikke kjenner meg igjen som er den store stygge ulven. Helt siden nyttår har vi klart å holde henne i min verden,men nå er hun ut og inn av den verden flere ganger om dagen. I dag er det kun en gang jeg har merket at hun kjente meg igjen. Da fikk jeg to gode armer rundt halsen og så mange kysser at det var nesten så jeg mistet pusten. Det varte en litt over 1 time. Det er liksom slik at du må ha opplevd det for å forstå at noe slikt kan skje. Det går veldig fint allikevel for hun aksepterer jo meg som en venn som er god å ha. Det er bare om å gjøre å svare rett på de spørsmål hun har eller unngå å svare helt.

Jeg fikk et tips om en medisin som kan hjelpe mot dette av en i samme situasjon som oss og med google tilgjengelig lette jeg etter svar og det så bra ut. Får prøve få tak på noen på Sanderud å spørre om dette. Det ville lette situasjonen veldig om hun hadde forstått at vi er et par.

Tro meg jeg forstår om du ikke tror det er sant for det gjør ikke jeg heller. Hvordan kan noen glemme en som er der hver dag når du husker de du sjelden ser ???? Jeg forstår forklaringen, men ikke at det kan skje.

Jeg er så trøtt at jeg har vondt i hodet fordi vi prøver å få inn nye rutiner etter prøve og feile metoden og det koster mye krefter.

Det å bli kvitt Cap Gras Syndrom hadde vært til stor hjelp. Håper bare vi finner en løsning på det for resten skal jeg klare. Vi trives så godt når vi går slik ute og småprater som gode venner bsre hun , Vamp og jeg og tenk da for muligheter om jeg igjen kunne vært kjæreste. Det er så leit og ikke tørre ta rundt henne når jeg ikke er sikker på hvor jeg står. Det er å vente på at hun viser det.

Det var det jeg hadde, i morgen tenkte jeg ta med dere tilbake til min ødelagte barndom.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist