Atle Lundhaug

I vår verden.

Snø, personlig synes jeg det er nok nå. Det ble mye å ta vare på da det lysnet av dag. Jeg fikk da unna alt i god tid før hjemmesykepleien kom og godt var det for de har ingen enkel jobb når værgudene er vrange. Nullføre betyr også takras så det blir gjerne litt extra fra oven, og det ble det.

I vår verden er det ikke alltid så rolig som man håper på hver morgen vi våkner. Hvor rolig det blir vet man jo ikke. Den vanlige vandringen ser det ikke ut til at jeg klarer få has på så det får bare være slik. Verre er det at blir det for mye så bruker det gjerne ende med veldig frustrasjon hos henne. Jeg ser jo at det er da jeg forvandles til noe annet enn meg. Etter et nødvendig ærend til Kongsvinger ble det forvandling. Jeg ble onkel.

Som sagt takras måtte det jo bli og det tok en time å spa det vekk. Det var akkurat nok tid til at hun greide gjemme det vi måtte til Kongsvinger etter samt bilnøklene som jeg hadde lagt fra meg synlig. Søkk borte alt sammen. Bilen vår er nøkkelfri og etter at hun gjemte en fjernkontroll for et knapt år siden har jeg gjemt 2 i kjelleren. Bare å gi opp ta en tur med Vamp.

Hun ringte jo selvfølgelig og fortalte om sin onkel som hadde vært der å prøvde stjele bilen vår, men hun hadde gjemt nøkkelen som hun kaller den.

Hun er ikke så samarbeidsvillig lenger Eli og i morgen er fars begravelse så jeg bare håper på det beste. Hun har blitt vanskelig å håndtere og sender blikk som viser at hun ikke synes så mye godt om gubben sin. Det går ikke alltid så lett å rettleie henne. Må konstant lure henne til å tro at det jeg sier er hennes ide ellers blir hun vanskelig. Det går på alt fra personlig hygiene til å få litt hjelp.

Det hadde vært greit om alt fungerte akkurat i morgen, men det er vel å forlange for mye.