sorg,smerte
Vonde tider.

Ikke nå, ikke i dag.

Vi var unge. Vi hadde funnet kjærligheten, vi skulle oppdage verden enda den alt var blitt oppdaget. To tenåringer på livets vei som var sikre på at vi skulle leve for hverandre hele livet. Leve av og leve for en ting felles, kjærlighet. Skilt fra hverandre, lengte lenge, møtes og så oppleve livet sammen. To unge ble til tre. Fremdeles var det å dele alt like sterkt. Tre ble til fire i et ungt voksenliv. Blodslit i skogen, mange lange dager skilt fra hverandre. Fremdeles i kjærlighet til hverandre selv om veien hadde mange hindringer. Bli gamle sammen, den ene ta hånd om den andre, kjærlighet. Fire ble til fem, kampen for tilværelsen som aldri kom på tv. Lange tunge dager i skogen, blodslit for at alle skal ha det bra. Fremdeles i kjærlighet. Fem blir til 11 som blir til to igjen. Ringen er sluttet, slekter skal følge slekters gang står det i Deilig er jorden.

Vi skulle bli gamle sammen uten tanke på at det ikke skulle bli slik. Vi ville dø sammen til slutt, slik var det vi tenkte. Så ble det slik. Tanken på å være alene, det å måtte følge en siste gang har vært så fjern. Det var ikke slik det skulle være. Det skulle ikke bli slik. Vi hadde drømmer som alle andre og drømmene holdt oss sammen da det stormet som verst. Vi drømte begge to, men ikke om dette. Alle drømmer er knust til pinneved og jeg har blitt redd for å dø. Dersom jeg dør hvem passer på Gullhjerte mitt ?

Alle drømmer, noen om rikdom. Jeg drømmer om et liv. Det jeg hadde forsvant i et tåkehav og jeg leter hver dag etter noe som ligner. Hver dag jeg ser henne leter jeg i blikket hennes etter det som var vårt liv. Det er tomt, det er borte. Som oftest er jeg slem fordi jeg sier ikke nå. I dag var jeg slem og ikke glad i henne for jeg sa ikke nå,ikke i dag. Det ble en dobbel fornektelse, jeg er slem, verst i verden. Noen må være det, men hvorfor akkurat meg ? Alzheimer heter den som stjal livet vårt. Alzheimer heter den som gir meg tunge stunder. Alzheimer heter den som får natten til å gå sakte mens jeg ser på de røde tallene i taket som står stille. Tenk å kunne sove ei natt, kanskje to og i luksus hver natt i ei uke. Det kommer aldri til å skje. Deilig er ikke jorden og så godt er ikke livet heller. Nå er det snart jul og jeg hater jul fra før, bestefar døde lille juleaften, svigermor Ellen døde juleaften og Eli forsvant for meg juleaften. Det var første gang hun ikke husket hvem jeg var. Jeg hater jul.