Klokka er snart 10 og her sitter vi med morgenkaffen. Det har jeg gjort siden kl. 5 for da var det bare å stå opp. Klokka 3.45 begynte trapptreninga og den ble 7 turer på 1 time da jeg ga opp. Det er ikke rekord for den er på 9. Nå har vi jo liksom medisiner for dette og allikevel ser det ut til å øke på. Det hun får for søvn kommer til å gå rett i sentralfyr’n om det ikke virker bedre ut januar. Det er helt slutt på å bruke noe som helst som “ kan hjelpe “ Risperdal hjelper, men dosen er kanskje for lav og det må vi ta en diskusjon på i slutten av januar også. Har veldig vanskelig for å forstå at å få noe som gir litt mer søvn skal være så ille vanskelig. Kan jo hende det løser seg selv også når det er litt lengre lyst om ettermiddagen. Det har blitt litt dårlig med lyslampa også for hun vil jo ikke, men kanskje skal vi prøve igjen. Det er veldig dumt denne sovinga tidlig på kvelden, men det er jo ikke så lett å vekke henne hele tiden heller for da blir hun jo sint. Det er jo litt godt å sitte litt i fred foran pc’n også da.
Vi finner vel på noe, men jeg har jo ikke lyst til å legge meg 19.30 for så å stå opp kl.3.30 i hvertfall ikke nå som det er mørkt så lenge på morgenen. På våren og forsommeren er jo det bare kos å sitte ute undertaket med kaffen å høre på fuglene. Det gleder jeg meg til for da blir alt så mye lettere og vinteren har jeg aldri likt.
Hans Børli har et dikt som heter Skogsmorgen som jeg tar sjansen på å ta med her. Føler ikke at jeg gjør noe galt i å la folk få se litt fra skogens dikter.
Skogsmorgen
Vi stamper oss fram mot en bitende vind i skjær av den siste stjerne.
Hver mann er aleine med et sinn og alt det han ville så gjerne.
Jeg hører mitt blodige hjerte slå djupt under tele og frosne strå – –
Vi stamper oss fram … en rad av menn i skjær av en morgenrøde.
– Å leve det er igjen og igjen å stå opp fra de døde.
Hans Børli
Får vel si det er litt ekstra ensomt nå i ettermiddag for nå er vandringa tilbake omtrent med samme styrke. Om jeg skal si det er noen forskjell så er det at hun er litt mer bevist på at hun må bare gå på toalettet. Smertene i magen er der igjen. Det er jo 9 timer siden hun fikk den lave dosen så det er muligens for lite på morgenen. Noe må jeg finne på. Det blir en telefon på mandag. Zyprexa liker jeg ikke å gi for søvn og nå sover hun jo heller ikke en dritt mer enn uten så den har 0 hensikt å bruke når det er så lite som 2,5 mg. Hadde ikke tenkt skrive mer om kjemien, men så tror jeg at det kan være verdifullt for andre så derfor er det med. Da slipper andre drive disse forsøkene for så mye forskjell på mennesker nekter jeg å tro at det er på denne typen medikamenter.
Da er det vel bare å stålsette tålmodigheten nok en gang. Det skal bli bedre enn dette.
Kveldstur med Vamp og vedkløving setter igang mange tanker og man drømmer seg lett bort. Kanskje som salige Hans gjorde til Lula og Lupin. Han brukte jo Tigersvans, jeg brukte mest maskin. Lengter etter varme selv om vinteren til nå har vært mild. Ja, ja jeg får vel gå inn i kjeller’n med vedbåra å gå inn for utgangsdøra går opp og igjen. Hun står å ser utover gårdsplassen, men sier ingenting og her sitter jeg på en vedkubbe og filosoferer..
Det er utrolig bittert dette slik det har blitt, men så er det om å gjøre å ikke bli bitter for da blir man handlingslammet og det må man ikke bli slik livet er som omsorgsperson. Man må se situasjoner som oppstår før de gjør det og man må helst ikke sitte i vedskjulet å deppe på en trekubbe. Mange dager er vondere enn andre og denne er det. Jeg synes vi har slitt så veldig for å få hverdagen bedre for henne og trodde så veldig på at nå hadde jeg fått kontroll igjen, men ikke denne gangen heller.
Kanskje er det bare dagen som ikke stemmer, men mye av det vi prøver å dempe er i høyeste grad aktivt nå.
Har du hørt lyden av en glidelås når den dras opp og ned ? Mmmm, prøv å få noen til å dra den opp og ned slik en 2 – 50 ganger mens du skriver på bloggen eller prøver å legge et puslespill.
Ha en fin håndballkveld.