Inn i en ny og bedre verden.

Det å se inn i en isdråpe er som og entre en ny og bedre verden. Der finnes drømmer og glede bevart i all hemmlighet kun for mine øyne. Nå man får gått lenge nok i noe som er en nyoppfunnet form for psykisk tortur dag ut og dag inn flykter man dit så ofte man kan. Når den du har lagt hele ditt liv og all din tro i forvandles til noe du ikke kjenner igjen på minutter for så å gå tilbake igjen som om ingenting er skjedd da følger ikke mitt sinn med. Da utvikles et voldsomt sinne inne i meg som aldri kan komme til overflaten. 

Dårliger start på det som ser ut til å bli en fin dag går det ikke å få. Det blir nok en dag med øresus. 

Jeg vet om mennesker som har store psykiske problemer, men som ved rett medisinering har et fint liv. Så bra er det at du knapt kan se eller merke at det er noe galt.

Hvorfor i svarteste h……….. skal det være så fordømt vanskelig å gi en med alzheimer et liv uten konstante plager. Jeg føler det som om det er lite vilje til å få det til. Er det slik at man skal presses til å måtte levere fra seg sin kjære til en avdeling stengt vekk fra det frie liv på utsiden. Nå er jeg så passe sint på legevidenskapen at det går på tilliten løs. Trodde aldri jeg skulle oppleve at jeg mistet troen, men nå er jeg mer enn fornøyd av ting som ikke gir noe som helst virkning bortsett fra penger i kassa hos apoteket. Følelsen av å drive medisinske tryllekunster uten mål og mening er veldig stor.

Vi har omtrent aldri brukt medisiner laget av driftige kjemikere, men brukt gale råd bestemor og bestefar ga. Det har fungert på alvorlige infeksjoner og søvnmangel. I perioder med stor arbeidsbelastning og lite fri ble det heller vanskelig å sove for meg. Da ble det Johannesurt som snudde konstant søvnmangel på meg og jeg kunne våkne opp uthvilt uten hodepine. Det er nok på tide å lese seg opp på naturmedisin og gamle kjerringråd igjen for verre enn dette blir det ikke.

Nå skal noe skje.