Atle Lundhaug
sorg,tårer
Eli er lei seg

Jeg burde være glad.

Det er fredag og arbeidsuka hadde vært slutt dersom jeg hadde vært på jobb ute i skogen. Da hadde jeg tenkt endelig nå kan jeg gjøre noe annet enn å slite bukserompa i stolen inne i maskinen. Jeg gledet meg til helga da ikke jobben stjal det meste av døgnet for jeg måtte jo sove også. det var ikke så lett livet på akkord ute i skogen og jeg tror nok ikke en elektrikker, rørlegger eller bilmekaniker hadde stått opp for samme lønna på en vanlig dag. Derfor ble det mange og lange timer i Guds frie natur. Jeg gledet meg til mandag og jeg gledet meg til fredag. Da skulle jeg være glad nå som jeg kan gjøre som jeg vil ?

Nei, jeg er ikke glad jeg bare later som hver gang jeg møter deg, jeg vil helst slippe å møte noen for så slipper jeg å spille dette spillet. Jeg er nok uberørt, men se det er bare utenpå. Inni er det konstant kaos med tanker som bare fosser rundt og ødelegger hver eneste dag. Jeg vet jeg burde være glad for de små lysglimtene, men de gjør at jeg fylles enda mer av mørke. Jeg er trøtt. Jeg blir trøtt så forbannet trøtt av å se at Gullhjerte mitt forsvinner uten at jeg kan gjøre noe som helst så jeg leter etter noe. Kanskje leter jeg etter noe som ikke finnes, men jeg kan liksom ikke gi opp.

Jeg burde vært glad i dag for hun sa du har vært så lenge borte. Jeg var ikke der i går for da var Linda der og mamma var veldig urolig. Jeg ville spare henne, men kanskje like mye meg selv for mer vondt den dagen. Du har vært så lenge borte. Eli hadde savnet så jeg burde være glad, men klarer ikke være glad for det var i dag. I morgen kan hun være borte igjen. Hun er urolig og har vondt i magen, vandrer nesten som hjemme ut og inn på toalettet. Hvordan går det med heklingen ? Et lite forsøk på å avlede mellom turene på toalettet. Jeg kan vel få se hva du lager ? Ei lita fin hånd tar frem heklenåla og garnet og ansiktet stråler.Jeg burde være glad, men klarer ikke og later som om jeg er. Så flink du er Eli, kan jeg få se hvordan du gjør ? Eli hekler. Jeg burde være glad.

Det er ingen glede i å se at den du er så glad i har blitt slik så jeg blir skuespiller igjen.

 

3 Kommentar postet

  1. Jeg er så glad for bloggen din for du tør sette ord på det jeg tror de fleste pårørende til demenssyke føler. Det krever mye mot å gjøre det Atle ❤️

  2. Jeg må si meg enig med overstående skriver. Hvis vi ikke klarer å se deg på ditt «værste» fortjener vi ikke å se deg på ditt beste.
    Eller som Øystein Sunde sa… je driter i buksa , så lenge jakka passer. Vær deg selv. Vær ekte. Sånn som du er her.🌞🌹 styrkeklemmer 💖

  3. Skjønner deg god! Noen ganger når verden butter, kan positive opplevelser nesten understreke det negative man står i og kontrasten blir vanskelig stor. Men det er da det er ekstra viktig å klore seg fast i lysglimtene.
    Kanskje du skulle droppe skuespillet og bare være deg selv? Glad eller uglad, men i alle fall ekte? Så kan alle de som ikke takler det holde seg unna deg. De andre får beholde deg og du dem. 😉
    <3 -klemmmmmmer på vei

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist