Det ble ikke noe innlegg i går for det går utrolig tungt nå om dagen og jeg ville være i fred litt. Så jo at i går fikk jeg faktisk det første beviset på at siden min blir lagt merke til. En gammel kjenning dukket opp i kommentarfeltet for å skaffe seg litt oppmerksomhet. Det er bra. Mitt kommentarfelt er åpent fordi der kan folk si det de vil også det som kom der. Det var ikke uventet. For å illustrere hvor egoistisk og selvopptatt jeg er så kan jeg fortelle litt om uka. Jeg kan begynne på lørdag kveld for da var jeg hos Linda og Tore og spiste reker til det ble godt og vel søndag. Natt til mandag tok søster Inger Lise og jeg et vinglass sammen og det ble faktisk morgen det også da telefonene våre ble strømløse. Neste på programmet var å hjelpe en god venn med en treig pc. Så ble det en tur til Knut på KK Skog og Hage. Mor og jeg brukte en halv dag sammen på onsdag. Det ble to slike formiddager denne uka. En tur til ble det også til samme Knut. I kveld skal jeg være barnevakt på de to yngste barnebarna våre, gutta til Pia og Kjell Ivar. Så i morgen setter jeg kurs for Kolbu og besøker Isabelle og Trond. Der har vi eneste jente barnebarnet Emma og også vårt bilgale exemplar CO. Jeg kunne vel kanskje gjort mer for min familie enn jeg gjør, men jeg ønsker at vår lille familie skal fortsette sine liv på beste måte. Av den grunn så prøver jeg å involvere dem minst mulig. Tror nok at det er akkurat det jentene mine forventer av pappa. Jeg tenker at hvor god pappa skal man være og enda være dårlig pappa eller hvor dårlig pappa skal man være og enda være god.
Det finnes mange andre som har det slik derfor er bloggen der.
Jeg ser at siden min nå er på vei mot 100000 visninger uten at jeg har fått høre at jeg det jeg så i går kveld så det tar jeg ikke tungt. Det jeg skriver er det jeg føler og så får andre tolke det som de vil. Jeg skriver rett i ruta så derfor blir det slik. Akkurat nå sitter jeg på krakken ved brua for Vamp og jeg går morgentur.
Det at jeg setter Eli først er fordi hun jo er kona mi og hennes ve og vel vil alltid gå foran så lenge hun lever. Selvfølgelig synes jeg synd på meg selv og Eli.
Jeg er også et menneske.