skrive på himmelen
Å, kunne æ skrive på himmelen Så skreiv æ ditt navn...........

Jeg gjorde det så gjerne dersom jeg bare kunne.

Jeg gjorde det så gjerne dersom jeg bare kunne. Lars Bremnes sin sang får meg alltid til å gråte en skvett hver gang jeg hører den. Allikevel er det alltid den jeg hører på når Vamp og jeg går oss en tur. Den har på både en god og vond måte blitt et symbol på hva man er villig til å ofre for det som engang var.

Ofte når jeg har vært nede på sykehjemmet og vi har vært noen menn som alle har holdt fast i den hånda vi er så glad i. Det blir ikke sagt noe, men jeg tror alle har samme tanker i hodet. Forskjellen er bare den at jeg skriver tankene her. Det blir som oftest en vond reprise i tanker. Det gjør jo litt at enkelte ganger kniper man igjen og vil isolere seg. 

Vi har noen timer sammen Eli og jeg. Når jeg da har gått inn i dette frivillige isolatet så blir jeg stille også sammen med henne. Da spør hun « du er så stille er du ikke glad i meg mer « Så blir jo svaret « jo, det er derfor jeg er stille « Da sier hun alltid « du trenger ikke være stille for det « Jeg vet ikke om den betyr det samme stillheten for henne som for meg. Jeg drar hjem å skriver. Jeg skal ikke gå i den fella å føle skam.

Hun klarer ikke sette på klær i riktig rekkefølge lengre Eli, men hun kan si ting som beskriver hva hun føler. Som i går da vi hadde besøk etter at hun kom heim. « Jeg ønsker de drar, jeg vil du skal prat med meg «

Jeg forstår jo hva hun mener, hun vil ha oppmerksomheten. Den siste rest av at vi hører sammen. Visst er det leit at hun tenker slik når det jo er våre barn, våre barnebarn. Livsnerven er klippet av i den retningen. Heime er der jeg er ikke de for henne. Hun er nok mer mottakelig hjemme hos seg, Helsetunet. Da forteller hun gjerne at det er hennes. 

Vanskelig å forstå, men for henne er ikke heime et sted. Heime er en person, meg.

Det har jeg forstått lenge og derfor nekter jeg å gi slipp. Det er siste rest av tilhørighet hun har. Det var så mye man skulle gjort, men så lite å få til. Jeg vil ikke tenke etterpå alt jeg ikke gjorde.

For å si det litt dramatisk.

Jeg dør heller for noe enn av noe.

Å kunne æ skrive på himmel

så skreiv æ dit navn…….

Lars Bremnes