Hva er det om å gjøre med oss?
Hva i all verden er det som får mennesker til å fly rundt med mobil og kamera, ta bilder av alt som finnes mellom himmel og jord for så å dra hjem å bruke timer for dataskjermen for å pynte på den naturen vi er så glad i. For er vi ikke glad i naturen? Visst er vi det, så glade er vi så vi må sminke en solnedgang som aldri har blitt sett slik. Om hundre år da våre etterkommere sitter å ser på bildene så undrer de nok på hvorfor alt var så mye penere før. Se bare på bildet mitt fra 8/6 ????? Nå kunne jeg ha lagt en link slik at alle som går tilbake dit gir meg en visitor ekstra, men jeg er ingen klikkbabe så da kan du jo bare schrolle litt. Siden min er ikke knyttet opp mot noen topplister så her er ikke nødvendig å gjøre alle krumspring for å lure dere inn. Siden min skal være vennetreff.
Tilbake til vår redigerte verden. Hva får noen til å ta en selfie i det store speilet som fanger deg fra topp til tå for etterpå å gjøre seg litt lengre og betydlig smalere ? Hvem lurer vi ? Ikke deg og alle andre i hvertfall for vi møtes jo i butikken eller noe, vi lurer oss selv.
Vil du bli fanget av speilet ?
Jeg tenker med glede på en venn som sa at hun også hadde problemer med å få på dynetrekket fordi dyna var en 1/2 meter lengre enn henne. Ville det ha hjulpet litt med å redigere seg selv kanskje ?
Nå kunne jeg ha skrevet et langt innlegg om toppbloggere å hva de gjør med våre redigerte ungdommer, men mentor Jan har skrevet om det før på en ypperlig måte.
https://gullalder.jasol.eu/page/2/#.Wxz7LB88yUA
Det jeg er så forbannet for er at man kan nesten ikke vise et normalt bilde på Instagram dersom man ønsker at mennesker rundt omkring i verden skal se det jeg egentlig ser, det vil ingen se på. Jeg liker jo små ting og de er jo små fordi de ikke er større, men jeg har vel aldri sett så mange brannbil røde marihøner akkurat. De små skal få være i farger, men store ting skal få lov å bli svartvitt for da slipper jeg å redigere. Kan jeg ikke gjøre det i kameraet så kan det være for jeg får sure oppstøt av mindre.
Nå får det være nok med den saken for dette handler jo om Eli og det livet vi har fått, usminket og uredigert. Hun skal få tilbake navnet sitt som jo er Eli selv om hun er Gullhjerte mitt. Det vil hun alltid være. Det går bra med henne og jeg gjorde en tur forbi der hun bor nå etter at jeg kom fra Linda i natt. Det var mørkt i rommet omtrent som det ble i mitt sinn, jeg gjorde det for å minne meg selv på at der inne sover livet mitt. Det som er bra er at hun ikke har hviskestemme der, hun er ikke redd og det er ikke så rart heller. På 3c er det ansikter som hun har sett før selv om de ikke har noen navn. Her hjemme går hun hver dag rundt med en kropp hun kjenner. Mye av årsaken til det er tattoeringer og diverse skrammer som livet har påført meg, men ansiktet er det ikke alltid det hun har sett så mange ganger før. Allikevel føler hun seg så trygg på personen så hun hver kveld sier skal VI bade ? Det er så rart og så uforstålig. Jeg skulle så veldig ha unnvært denne drittsykdommen hun har fått, men å kunne ta vare på henne nå som hun trenger en stødig hånd ville jeg aldri ha unnvært. Selv om hun er forandret kan jeg jo vise at jeg elsker deg 💓.
Slik er livet uredigert og usminket.
[ngg_images source=»galleries» container_ids=»7″ display_type=»photocrati-nextgen_basic_slideshow» gallery_width=»600″ gallery_height=»400″ cycle_effect=»fade» cycle_interval=»2″ show_thumbnail_link=»0″ thumbnail_link_text=»klikk for neste bilde» order_by=»sortorder» order_direction=»ASC» returns=»included» maximum_entity_count=»500″]