Å leve i et vakum.

 

På et vis synes jeg å se at vi er på vei tilbake til det som skjedde for ett år tilbake så da velger jeg å ta enda et innlegg om igjen, de færreste har vel heller ikke gått så langt tilbak i tid. Nå skjer det så mye som ikke er noe særlig å skrive om så nå må jeg kladde og lese før jeg slipper det ut her. Det handler jo også om å ivareta hennes privatliv.
——————————————————————————————————En natt på sofaen med destruktive tanker er vel ikke en topp oppladning for en som lever sammen med en kvinne med alzheimer, men jeg orket ikke gå opp trappa og inn på gjesterommet. Det er vondt nok om jeg ikke skulle passere vårt felles soverom hvor min blomst ligger og sover alene så det måtte bli et pledd og sofaen. Hun har inne i sitt hode en fantasifigur som er lik meg, samme tattoos, samme gamle arr og samme ansikt, bare det at han er ikke meg. Noen ganger blir hun urolig av å ha meg som da er en fremmed i sin seng og da prøver jeg ta hensyn til det. I dag da hun skulle til legen sendte hun en sms til min mobil som hun tror fantasifiguren har og sa at en venn skulle kjøre henne. For å finne ut hvilken verden hun er i bruker jeg flytte hundesengen til vår hund inn i gjesterommet. Sier hun ” hvorfor skal du sove der” da vet jeg at hun er i min verden. Sier hun ” det er greit ” så er hun borte igjen. Akkurat nå er jeg i ingenmannsland for å bære hundesengen inn på gjesterommet det var da tull. Like etterpå skrev hun på veggen min på facebook” savner deg med et hjerte etter, vi satt i sofaen ved siden av hverandre og jeg kunne se hva hun skrev. Fra før har jeg fått sms med ” elsker deg “Hva gjør jeg ? Burde jeg blokkere henne på FB ettersom det forstyrrer henne ? Lurer på hvor mange flere som har det på samme måten. Å se at den man elsker og som man ga bort sin varme til sover aleine i ei stor seng fordi hun ikke finner ro med en fremmed i sin seng. Så ble det gjesterommet på meg igjen.Jeg homper meg gjennom mitt nye liv, prøver, feiler og prøver igjen og feiler like mange ganger igjen. Om jeg bare visste at hun ikke har vondt. Jeg skal greie dette fordi jeg må, jeg skal ikke sende henne fra meg, vi hører sammen.Det ble et par timer idag som hun entret min verden og det var min lykkestund idag.

Menneskehjernen er rar, hvordan kan man være, men ikke være allikevel.

Da var det godnatt om jeg skal få mine sårt tiltrengte timer med søvn før hun begynner å vandre rundt i huset.