Å famle seg fram i blinde.

 

6

Jeg prøver etter fattig evne å danne meg et bilde av fremtiden, legge planer etter hva jeg tror det blir der fremme. Uansett hva jeg tenker så vet jeg at det kanskje aldri blir slik, det er som å famle seg frem i blinde.

En ting vet jeg med stor sikkerhet alzheimer vil ikke bli borte hos min kjære, egentlig kjemper jeg mot noen jeg ikke kan beseire.

Idag hadde vi besøk av et par av våre døttre og det ble en sverigetur på henne. Jeg fikk hjem en trøtt, men fornøyd kone. Den vanlige turen med hunden når de hadde reist ble det også. Jeg tenkte hun ikke skulle få sove når vi satte oss ned, men hun var så trøtt så hun får få lov å sove. Da ble det  som alle andre kvelder i siste halvår, jeg sitter her alene. Jeg er redd det blir mye slik fremover. Det får så være så lenge hun har det best mulig det er det viktigeste.