Håndball er noe vi ser på så ofte vi kan og i kveld er intet unntak. Vi så på i går kveld også, men da sovnet Eli i fanget mitt i første omgang. Jeg sovnet etter kampen og vi våknet i sofan rundt kl.21. Da var det bare å krabbe til køys. De gangene jeg sover slik på kvelden så blir det som regel sent før jeg sovner på nytt. Slik ble det i natt også for jeg la bort nettbrettet kl. 23.30. Hun ved min side i senga ga fra seg kraftige sovelyder så hun merket ingenting av runden jeg gjorde på Flickr. Det er litt godt å sitte slik i fred og ro å høre hun sover rolig. Lydene fra hundesenga i hjørnet var omtrent de samme. Vamp var ute og løp i drømme.
Det ble dårlig med hvile for kl. 3.30 var vi på nytt i gang, men slik er det. Vi må nok tenke litt i retning noe sterkere å sove på slik at vi begge år litt mer søvn. Dette går jo ikke i lengden.
Det ble en lang morgen, men vi har jo ting å gjøre så det går da. Vi skulle få besøk fra Toten i dag så det ble å forberede litt mat til de kom. Det er jo moro med litt besøk for det blir nokså ensomt liv dette og jeg har jo ikke så mange å prate med. Merker jo litt at jeg ikke har noe så veldig lyst heller på å oppsøke der det er mye folk heller. Ubevist så isolerer man seg.
Familien Kleiven har jo som oss hund og et uvær av en hund også. Bruno er av rasen Australian cobberdog og skikkelig bastard blant annet labradoodle ( labrador/puddel ) Dette er jo design raser og kan være krevende. For en som vil ha en god turvenn og et arbeidsjern er denne rasen nok perfekt. Jeg har jo bestandig hatt så jeg ser jo at han kan bli til mye glede da han har fått litt kyndig veiledning.
Vår Vamp er mer av den sindige rolige typen som jo Blindeforbundet’s hunder er. Han hadde da fart nok Vamp også i yngre år. Han kunne også være litt av en rampegutt, men han ble jo etterhvert førerhund så her er det gjort mye god jobb.
Det har blitt litt mindre blogg i noen dager nå. Det er ikke fordi jeg har gått lei, men har lagt på litt filter i hva jeg skriver om. Når jeg konstant skal skrive om ting som er vondt og vanskelig å håndtere så blir det på en måte dobbelt vondt. Jeg tenker jo tilbake når jeg skriver. Litt av det som er bra er at flere har begynt å skrive om sin hverdag med en dement partner. Kanskje ikke så mye blogg, men mer brukt kanaler som Facebook. Jeg tror at kanskje vi har brøytet litt vei for andre med å være åpne om vår situasjon.
Jeg har vel bestemt meg nå for at bloggen skal få leve uansett stor eller liten oppslutning.
Egentlig er det ikke så rart at aktiviteten går ned hos leserne når de ser hva feks. https://bloggomtoppbloggere.com finner ut om hvordan pengebloggerne går fram for å tjene enda mer.
Det gjenspeiler vel egentlig bare hvor egoistisk vårt samfunn har blitt. Bloggere som meg selv blir nok aldri så veldig rike av dette, men så er jeg heller ikke trendsetter 😂😂😂😂