Atle Lundhaug

Litt om i dag.

Da er det vel lov å si at det ble en fryktelig lang dag for vi var opp kl.6. Da var det slutt på sovinga her selv om vi ikke la oss før kl.24. Hun var ikke i form i dag heller, men vi har jo hatt det litt hektisk noen dager. Lørdag var vi jo på Magnor og så på veterankjøretøy, på søndag var jo Pia og gutta her. Det ble to dager med mye inntrykk og da blir hun trøtt. Slik blir det nok i morgen også for da kom Isabelle, Emma og raketten Bruno. Litt senere på dagen kom Linda med minstegutte Herman. Da har vi hatt alle våre på besøk i løpet av et par dager. Da blir det mye for henne det merkes veldig godt. Det er da magesmertene kommer og hun begynner å bevege seg en del igjen. Veldig ofte snur hun på veien til toalettet og sier at hun ikke må dit. Det synes jo jeg er litt bra for så er hun jo bevist på at det å gå bare fordi hun føler det ikke er det samme som at hun må noe. Uansett så har jeg sluttet å bry meg om det. Vi har tross alt hatt en god del fine dager nå selv om hun er litt vekk noen ganger. Det er gangen i denne sykdommen. En ting har jeg lagt merke til, hun trekker seg litt vekk fra folk. Ikke mye, men nok til at jeg legger merke til det. Som vanlig har vi vært ute på vannerunde på gravene vi tar oss av. Det er en viktig tur for Eli for da får hun en mulighet til å fortelle historier fra før. De forandrer seg litt etter som tiden går, men stort sett er de like fra gang til gang. Det hender vi møter noen hun kjenner og de fleste kjenner hun igjen og det gleder jo meg. Vi forandrer oss jo alle ettersom årene går og da kan det jo være litt vanskelig å kjenne igjen, men det gjør hun. Det som er litt leit er at hun ikke gjerne vil prate noe særlig med de vi møter, der vegrer hun seg.

Ellers i dag har jeg irritert meg over Instagram uten at jeg skal fordype meg i det. Nå har vi liksom fått Facebook på to steder. Jeg liker å vise fram bildene jeg tar så det blir nok flere her og færre på Instagram. Så har jeg tenkt å slippe dem først her det synes jeg er en slags belønning for dere som følger vårt liv. Da tror jeg vi sier takk for følge og prøver senga. God natt.