Atle Lundhaug

Beltet.

Ja hva tenker du når du ser bilde? Trolig at det er et belte og helt riktig det er et belte. Det spesielle er jo at det ikke har noen hull. De som har gått rundt i uniform kan jo alt om dette beltet og slipset. Praktisk fordi det passer alle kroppsformer. Det har kun en oppgave, holde buksa oppe. Da kunne historien om beltet være slutt, men så enkelt var det ikke.
Hun har brukt dette beltet mye Gullhjerte mitt for hun liker slik motsatt farger ettersom det skiller seg ut mot eks ei gul bukse. Å jo da selvfølgelig finnes ett i gult og grønt også. Plutselig brukte hun dem ikke lenger. Mye av årsaken var jo at joggebuksa ble mer brukt og der er det jo snor. Det var i dag jeg fikk forklaringen på hvorfor hun ikke brukte de lenger. Det er jo både komisk og også veldig tragisk. Hun klarer ikke få det til å sitte fast og om hun klarer det så får hun det ikke opp. Enkle ting for deg og meg, men ikke for henne med alzheimer. Jeg kunne se at hun hadde gråten i halsen da hun spurte om jeg kunne hjelpe henne litt. Det ikke kunne komme seg på toalettet for egen hjelp må ha vært vondt. Vi prøvde gang på gang å lære dette på nytt, men nei det gikk ikke på noe vis. Enten satt det ikke fast eller så fikk hun det ikke opp.
Vi fant et nytt belte med hull i som hun kunne klare selv. Da ble hun glad igjen og nå i kveld fikk jeg et belte av henne som passet så bra på kortbuksa mi sa hun, det var rødt.
Vi hadde litt besøk av Pia og gutta i dag. Koselig med besøk for vi er jo mest alene nå om dagen. Hun var ikke helt i form i dag og var litt fjern så da tåler hun litt lite. Tror vel ikke gutta merket det da. Det var nok dette med beltet som gjorde det.
Nå er det snart senga på oss og så håper jeg vi får ei god natt slik at hun er i form i morgen igjen. Ha en fin kveld.