Vi har vel alle hørt uttrykket siste spiken i kista. Jeg vet ikke hvor det kommer fra for kister er limt og skrudd. Bilde over er jo heller ikke ei kiste. Det er rekkverket på brua over Sandbekken som han Magne laga for at vi skulle kunne gå over til Vestfjell fra Østfjell og motsatt. Det var nok den siste spiken i brua for det ble bom. Kjerkevegen fra Børli/Laulia til Matrand går her.
Det tredje øye eller det ene øye har jo en viss nytte i hverdagen. Det får deg til å ane urå litt i forkant for begivenhetene. Det kalles vel underbevisstheten av en merkelig grunn. Jeg har aldri hørt om overbevistheten. Kanskje er dette øye til Odin for han ofret sitt ene øye for å få drikke av kunnskapens brønn. Det koster å være klok.
Mye rart med denne brua enda den knapt kan sammenlignes med Broen over Kwai Den hadde nok like stor betydning for dette var dn gamle ferdselsåra mellom grendene.
Kunne vel kanskje kalle det livet på broen for disse bildene og 3 til ble tatt på brua over Sandbekken. Mye kunne fortelles om den gamle brua. Fundamentene av steinblokker står der enda på tross av mange vårflommer. Et dikt om ei bru passer bra trur jeg.
Lik ei bru
av Oddmund Haugen (1951-
Lik ei bru er hausten –
kvilande mellom det som var
og det som skal kome.
Ingen kan gå over haustbrua
utan å tenkje tankar
om mørker og ljos.