Lørdag ettermiddag med full fart joggeskoene på kan man trygt si. Her går det unna postkassa vår har fått 14 besøk på en time. Ja, jeg sitter faktisk og teller for det gjør jeg automatisk når stressnivået entrer rød sone. Det er helt vanvittig som hun går. Visst går hun der nede også, men ikke i nærheten av dette. Ned til veien, inn på badet, inn i stua, inn på kjøkkenet og ned til veien. Oj, jeg glemte visst lysbryterne. De skal jo så klart prøves ved hver passering. Det er 6 på en slik spasertur. Så kommer den kjente lyden « vriiiiisj « det er lyden av Serla dopapir som rives opp i x-antall tørk. Samme som med lysbryterne, hver eneste passering.
Jeg sitter rolig ute under taket med en kaffekopp. Den har blitt til 4 kopper for her gjelder det å senke farten på blodstrømmen. For all del unngå den lett rosa fargen Eli allerede har fått i ansiktet. Får jeg den så koker det over. Jeg er også et menneske. Jeg koker over. Det bobler i kjelen.
To nye tynne jakker har jeg kjøpt. Må få bli kvitt disse fleecejakkene. Skal jeg klare det må de nye være i samme farge. Slik lurer jeg henne. Da er det verre med joggebuksene. To av de også har jeg kjøpt. De er ikke i samme farge og ble ikke godtatt.
Lørdag ettermiddag ble til lørdag kveld.
Lørdag ettermiddag ble til lørdag kveld. Mat, nei skal ikke ha. Bade ? Nei, vil ikke ? Bære mattene ut og inn det er moro det. Ny tur etter posten…….. orker ikke telle mer. Nyvasket gulv med små steiner på, det er ikke moro. Neste år kan jeg kaste ut laminatgulvene. De er snart utslitt. Det samme er golvet av heltre furu. Det gulvet ble lagt i 1987 og har overlevd flere hunder. Vi hadde 4 schæfere på engang og nå da Vamp. Det må slipes.
Så får jeg prøve friste med et bad igjen. Det er jo derfor hun er her. Jeg prøver å venne henne til dusjen som hun nekter plent. Hadde ikke det vært slik så hadde jeg neppe tatt henne hjem annenhver dag nå. Når hun får herjet i 2-3 timer så har jeg fullt opp dagen etterpå.
Lørdag er kosedagen.
Lørdag er kosedagen, men slik er det å ha sin kjære hjemme akkurat i dag. Javel, da fyller jeg badekaret mens hun hentet posten. Nå må dette gå litt fort ellers blir det rød sone til langt ut på formiddagen søndag. Det gikk dette også. Bad og tannpuss er viktige ting å holde ved like. Det går å bruke hånddusjen så lenge det er vann i badekaret. Får jeg henne ned i det varme vannet blir hun medgjørlig.
Vestmarka, se etter gravene. Matrand, se etter gravene. Det er 6. To har vi ikke satt blomster på. Elise, tanten til far og Trygve onkel til far. Passerer Trygve sin gravstein som knapt er leselig, hva sa hun ?. Hvem har satt blomster på Trygves grav, vi gjorde ikke det i år. Hakeslepp for hvordan kan hun huske det? Trygve døde i 1955. Det er kun andre året vi har disse gravene. Framme ved Elise`s grav kom det, nå må du se å få kjøpt blomster her, Elise var snill.
Entret døren på 3C, hun fant en god stol. Jeg svelget klumpen i halsen, fant noen å prate med, Eli fant ro. Et fat med frukt, hun spiste. Hjemme kastet hun et knekkebrød, et eple og to nektariner etter en bit. Det er ikke lett dette for det forsvinner noe hver uke. Det er vondt å være med på at det som har tatt år å bygge opp forsvinner litt etter litt i løpet av et år. Livets viskelær er brutalt. Den eneste trøsten er at hun bor på et sted der hun føler tilhørighet. Jeg er nok også viktig, men på en annen måte.
Lørdag har blitt til søndag.
Lørdag har blitt til søndag. Klokka har passert 01.00 så det er vel tid for å krype ned i saccosekken å bli bevisstløs en stund. Det er mye som må flyttes over fra nå skuffen over til igår skuffen.
Så sitter jeg her da med verdens dårligste samvittighet fordi jeg ikke nådde fram til henne. Det viktige med hjem er nok mest ordet hjem.
982