Det har vært en vanlig dag helt uten de store begivenheter og det er slike dager jeg helst vil ha. Nå var det jo tirsdag og det er jo en av de to dagene Eli er på dagsenteret. Selv om hun er der så bruker det å bli mye ståk på meg fordi hun som regel ringer veldig ofte. I dag var det veldig stille og ingen telefon før hun skulle hentes. Det kan si to ting eller begge ting på en gang. At hun har glemt meg eller at hun har det veldig bra. Når det gjelder de med demens så kan de jo klare begge deler samtidig.
Litt koselig også å få slått av en prat med gamle kollegaer for det er altfor sjelden jeg ringer noe av dem. Moro tross alt å høre litt om hvordan det er der ute i skogen. Savner jo litt en skogs prat om hva som skjer der ute. Prøver jo å holde meg ajour over nettet så godt jeg kan, men helt det samme blir det jo ikke.
Så klarte jeg også få en prat med en viktig støttespiller som gjennom 1 år har gitt meg mengder med tips og fine stunder via nettet. Veldig rart å høre stemmen til en du har hatt mye kontakt med, men aldri hørt stemmen på. Får vel si at jeg har vært heldig som har fått så stort og fint nettverk. Hver eneste dag kommer det mld med linker til nettsteder jeg kan finne ting og tips til måter å gjøre ting på. Det er mange med de samme vonde erfaringene. Dette med å miste litt av den man er glad i hver dag er noe ingen som ikke har opplevd det selv kan forestille seg hvordan er.
Jeg håper veldig på den nye medisinen for å bekjempe uroen og etter å ha pratet med en som selv bruker denne ble jeg enda mer håpefull. Nå har jo ikke han alzheimer, men som bruker så vet han jo hvordan den virker på ham. Når vi er ferdige med januar/ februar skal jeg i hvertfall ha god peiling på hva som skal brukes og ikke. Det er nytt år og her er vi igjen kampklare tror jeg. Gi opp kan vi ikke.
Det er mye som skal skje her på et par uker, men vi får prøve holde igjen litt for om det virker vet jo ingen. Det merkelige er at mange ser ut til å tro det ikke virker.
Hvordan det kan henge sammen at det man ikke har prøvd ikke kan virke pga at det ikke blir prøvd forstår jo ikke dumme meg.
Vi prøver vi for ingen kommer til å dø og ingen får vite dersom det ikke gikk. Ingen taper vel ære av det siden det er så viktig.
Moralen må være at når du får en medisin for en plage så spør legen din om hvordan den virker å be ham forklare det på en enkel måte på norsk. Da får vi dyktige leger som tenker pasient. Legen blir akkurat så bra som vi lar ham bli.