Mange spørsmål,få svar.

Før vi reiser på sykehuset tenkte jeg å skrive litt til frokosten for her er vi tidlig oppe som vanlig. Litt nervøs stemning i dag for Gullhjertet mitt er litt urolig fordet som skal skje og spør stadig om at hun må være med hjem igjen. Ordene er en blanding av det å spørre og det å fortelle og det tolker jeg som usikkerhet. Det er så rart å våkne opp med henne på armen dit hun har krabbet utpå natten for da tror jeg alt er som før, men det går ikke slik veldig lenge før jeg får første påminnelsen om at det ikke er det lenger og ikke kommer til å bli det heller. Da er det godt å være uthvilt. Er det en ting jeg er bra på så er det og gå i null igjen når jeg har fått hvilt ut. Begynne på nytt med samme mål, best mulig lengst mulig.

Jeg har gått lest litt blogger, sett på litt bilder og fått i meg kaffe og kan gå en ny dag i møte med tomt hode. Jeg er heldig som har fått en arv av min far, det å gå i null fort.

Da er det en ny dag egentlig helt uten nye muligheter, men slik er det på livets skyggeside.

Da håper jeg at jeg kan bringe dere noen gode nyheter utpå kveldingen etter undesøkelsen på sykehuset.

Takk for at dere fulgte med over til Nouw og den nye/gamle loggen her 💓💓💓 Det er ikke mange bloggere som opplever trofaste lesere ved å bytte platform. Det blir litt å peke nese til bloggpolitiet hos rosabloggen som gjorde livet surt for meg, takk for sist 😝

 

Ja da har vi som sagt vært på sykehuset i dag og så mye klokere ble jeg ikke av det. Det første jeg egentlig tenker på er hvor utrolig lite helse vi får for 100 lappen. 2 legebesøk, et besøk på kirurgisk på sykehuset og så må vi dit en gang til for endoskopi. Har man ikke frikort enda ( kr.2205 ) så har man svidd av kr. 700 uten å ha fått gjort noe som helst, så da lure jeg veldig på hvorfor det er slik. Man må være relativt frisk for å være syk også i helsevesenet og ikke bare når man har med NAV å gjøre. Alt dette styret må jo bli veldig dyrt og pasientene veldig mye fattigere og sykere. Visst jeg er litt stygg nå så har det gått 3 mnd siden jeg først nevnte dette med magen ved en konsultasjon. Hva om hun skulle ha kreft i magen ? Jeg bare spør. Nok om det.

En ting som jeg merket da vi reiste hjemmefra var at da var det også slutt på den vonde magen og heller ikke på sykehuset sa hun noe om den, men når vi kom hjem igjen så dro det i gang med magesmerter og toalettbesøk. Riktignok så hadde hun en paracet og en sobril innabors, men hele seansen fra vi dro hjemmefra og til vi var tilbake tok jo bare 4 timer. Sitter det kun i hodet lurer jeg på ? Vil det bli en bedring på dette om hun er borte hjemmefra en ukes tid ? Det er forferdelig slitsomt å være trøster fra tidlig morgen til sen kveld. Man må virkelig bite seg i armen for ikke å glemme at dette er den personen jeg tross alt er veldig glad i. Undrer på om det er bare meg som i perioder har lyst til å rømme fra alt. Selvfølgelig så er jo det ikke noe man ønsker eller noen gang kommer til å gjøre, men det sitter en djevel og hvisker meg i øret noen ganger.

Så er det jo den korte stunden om morgenen da som du føler hva kjærlighet er og hvor mye du elsker. Tenk så godt det skulle være om det var slik en hel dag.

En gang var det slik. Før ferien var nesten hver dag gode og vi fikk til vårt felles liv, da vi var ute å gikk i skogen kunne hun legge armene rundt meg å være kjærlig som før. Riktignok var alt det intime borte, men det var ikke så viktig heller for varmen følte jeg. Nå har sykdommen stjålet resten og “ er så glad i deg “ er også borte. Nå er “ så snill du er “ de varmeste orda jeg hører.

Jeg vil jo egentlig ikke skrive dette, men jeg gjør det fordi da er dere som ikke har kommet så langt som oss enda litt forberedt på hvordan det vil bli. Dette er den vondeste biten for hvert ord jeg skriver stikker i hjertet, vi hadde et godt liv pakket inn i kjærlighet og ømhet, alt har Alzheimer tatt og det er kun enveiskjøring igjen. Når jeg tar rundt henne senker hun blikket og jeg forstår hun helst vil slippe. Det blir til å sette seg ute under taket, klapp Vamp og nyte av en god varm hårete venn som lener seg mot meg. Håper ikke han blir borte på mange år enda.

Livet har blitt litt komplisert, men leves må det her på skyggesiden.

Man får drømme seg bort litt.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist