Jeg tror vel jeg vil driste meg til å si at man skal være sterk i troen på kjemi etter denne natten å dømme. 23-01 ble det til at jeg fikk ha øynene igjen. Er litt usikker på tidspunktet ved innsovning, men det er det siste jeg husker å ha sett i røde sifre i taket. Gullhjertet mitt har nok en time mer og går mer eller mindre sideveis. At pillene som skulle sikre innsovning manglet det var i hvertfall veldig merkbart.
Å gå i trapper skal være fin trim og i natt ble det veldig mye fin trim. Så dårlig form har jeg ikke sett henne i siden den gangen hun fikk Haldol og det ble med den ene gangen så jeg håper det samme nå.
Det er jo aldri så lett å innføre nye medikamenter og det tar jo litt tid før virkningen kommer det er vel derfor jeg selv knapt har tatt noe annet et noen få Paracet. Virker de ikke med en gang så tror jeg lite på det. Vi får vel smøre oss med tålmodighet så får vi se utover i uka hvordan hun reagerer for kanskje må vi på 50mg neste uke.
Det var kaldt her – 11 og rim på alt, vinteren fester grepet kanskje, men det ender oftest med et mildvær og holkeføre.
Det ble litt kort dette, men med øresus og ustødig gange i likhet med en gammel fyllik er dette det beste jeg får til.
Forresten, vi har jakttid på mus her og den ser ut til å bli nokså vellykket for vi har tatt dobbelt så mange mus som jaktlaget til Astrup på Nordfjell har fått av elg. Det er bare på to dager, museår i år så pass på å hold bilen ren inni. Delikatessen kabelisolasjon blir som regel styggdyr.
Det er ikke mange gangene jeg har bestemt meg for å droppe et innlegg om det som har skjedd i dagen vår, men slik blir det i dag. Nå har vi funnet fred og ro etter en dag så vanskelig at jeg ikke vil ha en repitisjon i ord. Årsaken ligger sikkert i at vi bytter litt medisiner, får inn en ny, kutter to og prøver nesten nullinntak av en tredje. Med et minimum med søvn lå det i kortene at det måtte bli problemer og det har det vært fra dagen var nesten ny i natt og frem til for en god time siden. Gullhjertet mitt er så godt som utslitt og jeg går på reserven. Nå skal vi sette oss ned å se på Max Manus og få oss en liten kosestund som vi begge trenger sårt akkurat nå. Hun må få hvilt og jeg må fylle opp tanken til i morgen. Det ble noen bilder istedenfor ord.
Håper alle har en fin kveld.