Jeg tenker litt på det at vi kaster oss i bilen drar på oppdagelsesferd ut i en natur som vi har rett foran oss. Mellom Gammelstuen og Teppa finnes en hel miniverden som ingen ser. Visst er fint oppe i fjellheimen og ute ved havet, men mye finner du der du er. Så veldig spennende er det nok ikke med blikket festet i grøftekanten tror du. Det er det skjønner du for jeg er på leting etter farger og de er det mange av nå om dagen. Kosetur med en gammel Vamp som går sakte gir god tid til både å tenke og å tømme hodet samtidig. Det går så fint å ha to tanker i hodet så lenge du ikke har tilbrakt 1 år på Løvebakken, da er nok det en sjelden vare ser det ut til på delingene i Facebook. Kanskje du vi se hva som va på bakken mellom Gammelstuen istedenfor at jeg plaprer på videre. Dette blir jo veldig lokalt da og du vet sikkert ikke hvor det er, men Asbjørg,Reidun, Ingrid og Kari vet det da jeg sier at det første kameraet mitt så vi i grøftekanten hos broder Svein.
Bila suste forbi, det var vel ikke helt rett for det var han Bjørn som kom uten å se han som hadde gjort knefall mot nord. Man ser så mye og finner ut så mye når man lever på en slik liten plass med lite folk. Han Svein hadde reist på jobb for bilspora svingte nordover. Det suser igjen i Hønnafossen etter at vannet kom tilbake.
Østfjell`s naturperle nr.1 det tør jeg påstå. Nå i sommer har den ikke sagt så mye, men på våren brøler det ut sin styrke. Usynlig der den ligger nedenfor brua. Vamp går sakte og nesa satt klistre fast i en revelort med tyttebær i på en stubbe. Av alle steder så gikk reven på do oppe på stubben. Jeg synes jeg ser en rev sitte der med krum rygg og tømme magen mens den bedriver balansekunst i eliteklasse. Kameraet mitt så ikke revelorten, men rognebladene på andre siden fanget oppmerksomheten. Alle fargevarianter i røtt på en så liten flekk. Kanskje satt reven å så på bladene mens han ventet på at noe skulle skje akkurat som meg på ramma med katalogen til Biltema.
Det kom ikke flere biler for han Magne sov lenge. Ho May bruker dra nordover, men ho dro sørover litt før jeg gikk ut. Gunhild kommer jeg sikkert til å møte tenkte jeg, hun vinker, men nei det kom ingen Gunhild. Facebook hadde jo fortalt hvor hun var når jeg tenker etter.
På Teppa er det jordkjeller og det i kanten sto en enslig bringebærbusk som kantklippern hadde bommet på. Den berget livet denne høste fordi den var så liten. Det er ikke så ille å være liten og unnselig allikevel.
Kompisen min han Vamp han tar livet med ro og går sakte fordi det lukter så godt der vi går. Han Vamp er livsnyter. Som regel er det han som bestemmer så det ble å rusle østom låven på Teppa å ta turen gjennom skogen.
Men jøss hva var det på bordbiten som lå i graset der ? Å ja, det var visst en kvist, men ikke en hvilken som helst kvist, det var kvisten på akkurat den bordbiten. Borbiten finnes kun et sted og kvisten finnes det ikke maken til heller. Vi har ei hemmlighet han Vamp og jeg, en bordbit med en kvist i.
Den liksom bare hang der og jeg hadde sikkert ikke sett den heller, kvisten med bladene på. Det kom et lite vindpust der inne i skyggen og da ble plutselig kvisten veldig synlig. ikke så store greiene, men helt unik i verden, min verden i skyggen østom låven på Teppa.
Sola sto i sør og farget himmelen i gull gjennom noe bjørkekratt og får formiddagen til å se ut som skumringstimen der inne i skyggen. Det er ikke så stor bit av verden omkring oss vi beveger oss i egentlig vi som er stasjonære på den plassen vi bor. Men en ting har du dersom du ser litt nøyere rundt deg, din egen bit av verden. Dette var litt fra min verden #uredigert #noedit
Det ble mye mer enn dette, men jeg skal til Kongsvinger å kjøpe meg taklampe i kjøkkenet så da må jeg gi meg nå