Mitt hat til Odd Nordstoga

Odd Nordstoga denne karismatiske låtskriver med tekster fra det virkelige liv er noe jeg for enhver pris prøver unngå, men idag med kaffekoppen måtte jeg på ny tvinge meg til å høre pga at Eli styrte volumknappen. Det er ikke så mye han sjøl, men hans sang om farfar som satt på taket og hyla som en gris og ikke skulle slaktes enda eller så var det motsatt. På taket satt da han Odd og det var ingen morfar der. Hvor i all verden var morfar ? Jo morfar var sikkert en liten tass som meg å han lagde sikkert selvefløyter til ………ja ikke vet jeg. Noen fikk dom vel ellers så ligger dom der å tørker som mine bare fordi jeg er morfar.

Jeg hadde også farfar og han lærte meg de tre hvor…….hvordan, hvorfor og hvorhen. Farfar var stor og får vel si litt større enn nødvendig rundt, for det skal de være farfedre. Han var kroppsarbeider så det var nok derfor kroppen var så stor. Han betydde nok mye mer for meg enn grisen til Odd Nordstoga sjøl om han kunne skrike veldig høyt, mest da på meg . Han var ikke farfar egentlig, han var venn. All kunnskap om det som vokser og gror kom fra denne vennen, men dør med meg fordi jeg er morfar og morferdre de bare er og det er ikke så betydningsfullt. Nå holdt jeg på å glømme farmor for hun var alltid så fredfull og stille med sitt file lune vesen. Det fikk hun være lenge for hun ble nesten 100 år.

Også morfar hadde jeg, men han bodde et langt stykke unna, 3,5 mil var langt for en liten pjokk når foreldrene ikke hadde bil. Derfor ble det om sommeren vi besøkte mormor og morfar. Jeg hadde en liten sykkel og 3,5 mil var bare en liten utfordring inn i en annen verden sammen med mine foreldre. Han morfar var ikke så stor som han farfar, men han hadde mye større hender med kuler på. Det husker jeg var stas sjøl om jeg nå veit at det var leddgikt. Han morfar sa ikke så mye, men han hadde blondt krøllete hår og et vann fullt av fin ørret. Han ble nok aldri sint for det var kona hans som het mormor. Hun var sint og likte meirismør som jeg da måtte like og aldri gjorde.

Så da lurer jeg litt på om det med viktigheten av farfar springer tilbake tilden tiden da man måtte betale en slant for å ” bli kvitt ” en datter. Den ene fikk en datter og den andre avga en og ble litt fattigere.