Totentur med tilbehør.

Idag er Eli veldig glad for vi skal på biltur til Toten, sjøl om det er gærne sida av Mjøsa så går det å glede seg. Hun tramper og tramper rundt så vi får vel snart dra tenker jeg. En annen ting som gjør turen morsom er at idag er det styrkeprøvrn så det blir mye sykkler etter vegen både når vi drar opp og når vi drar hjem igjen. Det gir gode minner til den tiden vi satt på sykkelsetet mye sjøl. Lørdsgsturen var på mellom 8 og 10 min. Det hadde vært herlig å gjøre det igjen, men da må vi jo reise fra Vamp og det vil vi ikke. Har tenkt litt på å kjøpe ei slik kjerre til å ha barn i å henge etter, men det har ikke blitt noe foreløbig. Kanskjr tandem hadde vært en ide, da med kjerre bak. Det skal vi nok tenke litt nærmere på tror jeg. Blir vel litt amputert med blogging idag, men kanskje kan det bli noen bilder på turen til imorra.

Idag som igår våknet jeg opp til en dagens beste og denne ble jeg extra glad for. Det er vel det fineste bildet jeg har tatt denne måneden. Jeg liker enkle ting som skiller seg ut og det gjør baksidebildene av blomster. Denne litt tungvinne måten å lage colordplash på ser det ut til å være at galleriene på IG liker og det er moro. En god fotovenn har gått til det drastiske skritt å kjøpe seg samme kameraet som meg enda han har utstyr til over det tidobble. Jeg fikk et av de første bildene han tok i splashmodus på mail og det var superfint ( håper bare han ikke leser dette 😂 ) Neida, er det noe jeg gleder meg over så er det at andre gjør det samme som meg bare bedre. Da betydde det du gjorde noe for andre og det er som å få en gave. Flere her har jo tatt i bruk klipslinsene til Teknikmagasinet og det har gitt superfine bilder og sikkert også mange fine turer ut i naturen. Bedre blir det ikke. Nå får nok jeg se hvordan det går med hun som tar på krigsmalingen og så får vi lufte Vamp litt før bilturen. Det blir sikkert flere luftepauser på veien opp til Toten, men allikevel så må vi ut nå.

Da var vi på plassene våre foran tv’n trøtte i hodet og……………….

Turen kan vel sies å være relativt innholdsrik ettersom den jo er 33 mil tur / retur. Bilen vår trengte en vask så det ble stopp på Kongsvinger hos det som engang het Statoil, men som nå heter et eller annet med K.

Den ble rein.

Det var Styrkeprøven idag og det er da så klart mye sykkler på veien noe som ikke forstyrrer oss for vi har en fortid som praktiserende PedalAnton begge to og synes sykkel er moro til og med å se på.Det var mange solid trøtte av rasen PedalAnton langs Mjøsa’s vestside. Her kommer en gjeng med bra fart.

Det ble litt venting og langvarig, men er man på tur så er man på tur og været var jo også med oss. Vel fram kom vi til ventende datter Isabelle ektemannen Trond og eneste barnebarn av arten hunnkjønn Emma. Vårt eldste barnebarn Carl Oscar hadde tatt seg en Harrytur med dama så han fikk vel sett på mye prøving av klær vil jeg tro. Det ble en koslig dag med mat og greier. Mine problemer i matveien var ordnet med på beste tenklige måte og Emma hadde kjøpt laktosefri is til morfar’s sære mage. Innholdet ble godtatt og jeg dro til med omtrent en halv boks.

Oppe ved Kolbu kirke med den fineste utsikten du kan tenke deg hviler vår engel Mats som døde i mors liv ikke lenge før han skulle møte verden for første gang. Dette er vårt såre punkt som får alt til å virke meningsløst. Om VårHerre finnes så håper je at han en gang kan forklare med meningen med at små barn dør. Før jeg kan tro på en himmel er det tvingende nødvendig. Det er ogsø nødvendig for oss å ha den korte minnestunden for ikke å glemme hvor vondt det gjorde når han døde. Glemmes det så glemmes også det at han har vært levende for det var han jo i mors liv til hjertet sluttet å slå.

Litt av veien hjem ble som alltid etter besøket hos Mats litt stille for vi trenger vel tausheten, men så begynte vi å ta igjen sykklister igjen. De var enda trøttere for disse heltene hadde jo snart kjent salsmaken i 24 timer og da begynner det så klart å gjøre vondt.

Dette går vel være symbolet på at vondt begynte magen min også å ville ha det, men av hva ??????? Veien hjem fra omtrent ved Feiring ble en opplevelse av de store fo det var ikke få ganger jeg måtte rømme til skogs. For sikkerhetsskyld tok vi veien over Gullverket til Nord-Odal for der er det øde nok for en som må ned med buksa bak ei bustegran meg ujevne mellomrom.Det ble en plagsom tur.

Nå sitter jeg her på møbelet du ser på bildet ovenfor og det sier ikke plopp i vannpytten der nede, det mer høres ut som vårflommen i Hønnafossen, du vet fossen i svartvitt et par dager siden. Kvalm, diare, hodepine og skjelving som en alkoholikker til tørking. Hva var det jeg ikke så av innholdet i laktosefri og E407 frie isen til Henning Olsen ?

Imorra etter det meste av natten i den hvite ikke lenestolen blir det sinksalve for såre romper, ja for det hjelper.

Et skjelvende god natt fra meg.

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist