Mørke skyer på gang.

Da var det litt stille her og vi kan slappe av litt med et glass Santa Helena. Det ble et glass røtt på oss begge med Norske Talenter på tv’n. Det blåser veldig ute så kveldskaffen tok vi inne. Eli har tatt seg en liten lur, men nå er det nevnte glass som må tømmes. Det var lenge siden vi koste oss med et vinglass.

Vi har hatt en fin dag med vanlig turer og en liten tur på butikken. Det har vært mye vind idag og det liker Vamp dårlig for ørene hans drar til værs og så får han vind rett inn, tenk deg en labb med ståører, ligner mest på en forstørret flaggermus. Vi fant ut at vi tar en liten biltur og prøver fylle i litt minnehull på kjente steder. Eli syntes det var moro med en slik tur mens jeg ble veldig betenkt. Det føls som om vi er på veg litt utforbakke igjen for det var lite eller nærmest ingenting hun kjente igjen av seg sjøl. Med nokså mye stikkord og mye strev klarte vi plassere noe sammen. Vanligvis går det bra å plassere mennesker til et sted som vi står ved, men denne gangen gikk det dårlig. Til å med når vi kjørte litt i ring og kom tilbake til samme sted ble det bom. Sjøl om alt går veldig bra har vi nok beveget oss litt nedoverbakke.

Jeg hr jo ingen erfaring med dette for vi har jo kun klart ting bedre fra et veldig dårlig utgangspunkt, men det er kanskje vanlig at det går litt dårliger etter en stund. Det får så være at hukommelsen er dårligere nå så lenge hun har det bra ellers. Jg har ikke tenkt la meg stresse denne gangen om ting skulle utvikle seg til det værre. Det er ikke til å unngå å bli litt lei seg for jeg nesten glømmer at gullhjertet mitt er syk når vi går våre vanlige turer og prater om det vi ser. Det er leit når vi sitter slik og hun plutselig sovner som nå. Da kommer ensomhetsfølelsen direkt. En ting er jeg tross alt glad for, bitter blir jeg ikke. Min far spurte engang ” blir du aldri bitter Atle ” Jeg var glad jeg kunne svare ” nei ” uten å tenke meg om.

Det er en forferderlig sykdom alzheimer, men den er smertefri og hun forstår ikke helt at hun er syk, bare at hun får en pille for alzheimer og en halv mot angst. Hva det er forstår hun ikke å det prater vi heller ikke om. Hun forstår nok at jeg ikke har det så greit alltid for da tar hun rundt meg og holder meg fast. Det er kjærlighet mellom to armer.

Vi fanger solstråler og samler på dem til neste uværsdag.

 

 

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist