Moro i snø.

Det ble litt sent i kveld før jeg fikk satt meg ned og tenkt litt.

Gullhjertet mitt har jo vært på dagsenteret hos Ingrid og Gunhild og det gikk bra. Hvorfor jeg sier det er fordi hun kalte det jobben. Jeg fikk middag på jobben i dag. Da vet jeg at hun hadde det fint på tross av denne smerten hun sier hun har i magen. Det å føle at hun er til nytte er viktig for henne, både hjemme og borte. Derfor så prøver jeg hele tiden å finne noe hun kan drive med her hjemme selv om jeg må gjøre alt opp igjen.

En ting skjedde i dag som er fint å ha for å bygge videre på. Mobilen, den glemte hun i bilen så det ble mindre stress for meg og nok det samme for henne. Hun husker jo ikke om hun har ringt meg allikevel. Vi skal jobbe litt med å glemme den neste gang også. Kanskje blir den best der den ligger i skapet mobben.

Vamp og jeg har kost på vår måte og det var godt for oss begge. Siste par ukene har vært veldig tøffe og jeg er trøtt like inn til beinet. Fars bortgang fikk sin utladning disse ukene. Så var det dagen i går som jeg tok veldig tungt fordi jeg gjør alt jeg makter for at mine omgivelser skal ha det bra og slippe engste seg for framtiden. Jeg gjør alt jeg kan for å gi Gullhjertet mitt er fullverdig liv og forlanger faktisk respekt for det. Hun er syk, men faktisk på mange områder er hun faktisk den samme.

I ettermiddag fikk hun slik lyst til en tur på firehjulingen vår for det brukte hun å like. Det var så varmt og fint at vi tok en tur i snøen Eli, Vamp og jeg. Det var nok moro for hun strålte som sola. Vamp var i hvertfall fornøyd for han sovnet bak i kassa. Vi gjorde mange slike turer Vamp og jeg i fjor sommer mens Eli var på dagsenteret så dette liker han. Fra før har han en viss erfaring som codriver i skogsmaskin.

Laaaaaang dag til ende og den ble ikke så ille den da.

Ha en fin kveld videre.