Atle Lundhaug

Mye i hodet.

Det ble seint før vi fikk satt oss ned så idag har vi brutt litt rutiner, deadline er kl.20 nå ble det 21. Da blir det litt startvansker imorra vil jeg tro, men litt sosialt liv må vi jo ha. Det ble litt besøk hos vår yngst med familie. Er en stund siden vi så de to minste barnebarna våre, men slik er det, dagene går fort. Vi er ikke så flinke til å dra på besøk heller.

Det har vært mye som har surret i hodet idag, mye mer enn det bruker å være. Litt dette med hvorfor det går så bra nå og hva var galt for 2 mnd siden. Jeg så noen bilder fra 2 dager etter Eli kom hjem det er nesten slik at man nesten tror det var en annen. Da så hun veldig syk ut mens nå ser hun ut som før. Kan det at vi har fått ro virkelig forandre utseende slik ? Nå er aktiviteten økt til sikkert det dobble og medisinbruken til nesten ingenting, kan det ha noe å si ? Hukommelsen som vi forsøker trene har blitt mye bedre, hvorfor det ? Dagliglivets rutiner som vi har øvd mye på fungerer topp, hvorkor det ? Den 23 har hun vært hjemme i 2 mnd og vi har tross alt forbedret det meste med mange hundre prosent om man kan si det slik. Det meste fungerte som vanlig etter kun 1 mnd.

Jeg har fartet rundt på nettet for å finne svar på om medisinen ( Ebixa ) kan gi så positiv virkning på så kort tid, men det finner jeg ingenting om. Hvorfor vet vi så lite om dette, alle sier at hvert tilfelle er forskjellig, men da lurer jeg på om det er gjordt noen form for adferdsforskning på dette, det tviler jeg på. Eli var veldig forvirret når hun var på utredning, men hjemme roet hun ned tvert fra dag 1. Har det noe med mengden medisiner som hun fikk ? Nå ble jo vårt hovedproblem, det at hun ikke kjente igjen meg borte under siste del av oppholdet på 2A her hjemme og helt borte på Sannerud så det kunne ikke blitt bedre. De gjorde underverker med Eli og jeg kommer aldri til å tvile på det som ble gjordt der, men hvorfor så stor forandring fra dag 1 hjemme ?

Jeg håper når vi skal opp til Sannerud på nytt den 4/4 at jeg kan få svar på det for det gir meg en sjanse til å slappe av litt. Nå er jeg konstant på vakt etter tegn som kan tyde på en forverring og det er veldig stressende. Nå er jeg god på å hantere stressende situasjoner, men jeg tenker at andre også vil sitte konstant på vakt.

Å så holdt jeg på å glemme dagens første gledestund Helsetunet og våre venner der. Disse besøkene vi gjør på dagsenteret er noe som gir oss så mye glede at det er noe vi styrer uka etter. Tirsdag og torsdag er merkedager for oss. Idag var det Yatzy turnering og jeg ble sist til stor glede for resten. Fine damer i et miljø der latteren henger løst.

Jeg synes flere som har litt tid til overs skulle ta på seg litt besøksvenn jobb for det gir så mye tilbake. Vi gir bort litt glede og får dobbelt igjen. Prøv det å bli glad.

Da var det tid for senga her så da håper jeg alle får ei god natt.