God morgen 🌺 Når jeg først blir tom i hodet så blir det så til de grader tomt og det blir nærmest ekko der inne som tankene blir født. Før på den bloggen jeg hadde da var ting enklere for på jobben ute i skogen ble tankene til der Vamp og jeg satt alene med sekken vår. Ensomheten i jobben ga mye tanker om så mangt. Det gikk å undre seg over hvorfor konglene på grana vokser nedover eller hvorfor mange tror at maurtua ligger på sørsida av et tre. At noen leste det og til og med flere enn nå er vel en gåte. Det er mye vanskeligere å finne ord nå for nå er jeg ikke aleine, men ensom.
Ensom kan man være i en folkemengde fordi man ikke har noen å dele tanker med eller ha den gode samtalen med.
Det er vel noe jeg tenker jeg deler med flere som har fått snudd livet sitt oppned. Tunge dager er vel det som nære pårørende til mennesker i forandring alle har. Du blir sittende fast i det som var samtidig som du må godta det som er. Alle forandringer skaper smerte hos den som forandres, denne skaper smerte hos de rundt. Slik er det med alzheimer/demens.
Valmuens forandring fra knopp til blomst er vakker, men vet vi om den medfører smerte ? Lite vet vi om den’s liv fra knopp og til den dag knoppen blir til blomst. En ting vet vi og det er at resultatet blir vakkert. Vi kan nyte forandringen.
Du og jeg som sitter der vi sitter og ser på forandring hos vår nærmeste ser ikke noe vakkert, det vi ser er en forsmak på håpløshet og ensomhet. Heile tiden er vi på leiting etter noe som skal gi oss et tegn på at forandringen er vakker. Den kommer aldri og vi må ta til takke med små øyeblikk når tåkesløret letter. Kanskje nå idag kan du få den gode samtalen når tåkesløret letter, men nei ikke i dag heller.
Rutiner, disse forbanna tingene i riktig rekkefølge som alltid sporer av og som du da med kjærlig hånd og varme ord må få inn på skinnene igjen. Det er samme rutiner du prøvde å gi dine barn og som de lærte seg å huske, men en ting er forskjellig, nå blir de alle glømt sjøl om du hver eneste dag viser de på ny. De gamle blir alltid til nye samme hvor mye du legger sjelen i det. Hvorfor lar du din hverdag bli så tung og vanskelig.
Fordi du elsker og fordi du ikke kan slutte å elske. Det er livet ditt du tar i hånd om fordi du elsker. Det er og blir din straff for kjærlighet, kjærligheten pris er høy.