Nei, ikke nå igjen.

Det ble sent i går kveld også og jeg våknet ikke før kl.8. Klokka ser ut til å skulle bli 00.30 og der omkring hver natt. Litt dum rutine dette for det er ikke i nærheten av hva jeg er vant med. Det blir galt det meste av den grunn utover dagen. I kveld har jeg tenkt å være i seng før 10.30 ettersom jeg var hos Eli på formiddagen. Jeg måtte ned etter en pakke med på posten. Jeg bestilte meg Yale Doorman som jeg skal ha i utgangsdøra for nå er det kun en nøkkel igjen av de jeg hadde og Eli er jo hjemme litt fremdeles. Nå er alle utganger sikret så dersom hun skulle være over en helg så kan hun ikke komme ut noen steder dersom hun begynner å vandre om natta. Den var egentlig grei å montere, men du skal være nøyaktig og må sikkert som meg justere døren for at den skal fungere riktig. Det ble så travelt med å komme seg ned slik at jeg kunne få en stund med henne før lunsj. Frokost ble et eple og det var det jeg spiste i dag fram til kl.17. Det har veldig lett for å bli slik nå da jeg ikke må passe på at hun får mat regelmessig. Det verste er vel egentlig at det blir veldig dårlig med drikking.

Som sagt så tok jeg en tur til Eli da jeg allikevel var på Skotterud og om det var lurt kan man vel diskutere. Dersom hensikten var selvplaging og å bli virkelig deprimert så traff jeg så absolutt blink. Det skal vel egentlig noe til å treffe bedre for hun var i uromodus delux om jeg kan si det på den måten. Renvaskede / nystrøkede og noen nye klær gikk hus forbi og det samme gjorde sminkegreiene jeg hadde ordnet til. Til og med buketten med roser ble oversett. Da var det kun igjen å rote litt i skapet for å få henne med på å rydde der. Det fungerte heller ikke så det måtte jeg gjøre ferdig selv. Hun vandret rundt i et kjør og hver gang jeg prøvde å få henne til å slappe av litt så ble belønningen for det små utskjellinger og ufine kommentarer. Det tok omtrent en time da var all energien brukt opp og alle nødprosedyrer brukt. Det er utrolig å oppleve at et menneske som aldri har sagt et vondt ord i sitt liv plutselig forandrer seg til en i hvertfall ikke jeg kjenner igjen. Eli har jo alltid vært stille og fåmælt bestandig og alltid spurt meg hva jeg måtte tro og mene så på den måten har jeg fått en slags autoritet hos henne, men nå er alt helt blåst bort.

Det var litt underholdning der i dag også med Solfrid og Jens Ivar. Fint tiltak dette og det var fint å høre på alle som var samlet der var med i sangene. Alle var med bare ikke Eli for hun vandret rundt i gangen rød i ansiktet og øste godord over meg mest da. Det er nesten slik at jeg ønsker sykdommen kunne ta litt til i håp om at hun da blir litt roligere. Det var vondt og enda vondere enn det også å oppleve den stunden og hadde jeg klart å lure meg ut før så hadde jeg gjort det, men det var ikke mulig. De sitter veldig lenge de opplevelsene når hun er slik og det blir så jeg tar til tårene selv om jeg vet det er bare slik. Det blir jo til at drømmen om å ha henne hjemme ei hel helg den fades bort og forsvinner i en tåkete framtid. Så har man på nytt blitt filleristet og tenker Nei, ikke nå igjen. Det tar visst aldri slutt dette.

Jeg lurte meg ut til slutt uten at hun merket det og får være så ærlig å si at jeg pustet lettet ut da døra lukket seg bak meg. Rimelig fortvilet og nokså på felgen møtte jeg en hvitkledd Ida i trappa og det var nesten som å møte en engel for da var behovet for å prate seg ned litt stort. Ida er dyktig og snudde et deppa bustehode til et litt mindre deppa bustehode. Jeg fikk til og med bestilt musikk i tilfelle jeg også havner på 3c en gang i framtiden. Så da er det bare å håpe på at Ida husker å sette på langversjonen av Lazy og Deep Purple for da sitter helt sikkert jeg i ro den stunda. Den kan gå på replay hele dagen.

https://www.youtube.com/watch?v=hNZPNv0Df9c

 

Skulle ikke Ida finne den så er Rag`n Bone Man med Human også noe bestehodet liker.

https://www.youtube.com/watch?v=L3wKzyIN1yk

 

 

Får si at når ulykken først skal være ute og vi har fått et slik liv og må vandre en tung vei inn i det ukjente så er det utrolig godt å vite at på 3c så tar de hånd om Gullhjertet mitt på en fin måte og jeg er sikker på at hun trives der. Det blir liksom litt mye savn da vi som er så glad i henne kommer på besøk. Da kommer sterke minner om heime tilbake og heim vil hun. På et vis så er dette vonde med at hun vandrer rundt og blir ufin også et tegn på at hun har følelser om enn viser de på en litt feil måte.

Bare å håpe at hun får ei god natt og er litt i bedre form i morgen.

Legg igjen et svar

Din e-post adresse vil ikke bli vist