Netter i en tom seng ble til måneder på golvet. Så enkelt er det å beskrive hvordan jeg sover. Snart er det gått 1 år siden jeg sov i sengen vår.

Netter i en tom seng ble til måneder på golvet.

Netter i en tom seng ble til måneder på golvet. Så enkelt er det å beskrive hvordan jeg sover. Snart er det gått 1 år siden jeg sov i sengen vår. Jeg får ikke sov der fordi jeg hele tiden leter med hånda etter Eli. Slik blir det da man i månedsvis har holdt tak i enten hånda hennes eller pysjamasen hennes. Jeg var så trøtt at jeg måtte gjøre det for å våkne dersom hun sto opp. Det er lenge siden nå, men det er slik enda. Gjør jo ikke så mye for jeg sover godt i saccosekken på golvet sammen med Vamp. Det blir en slags sovemedisin dette å høre på snorkingen hans. Vamp sover tungt. Slik ble 6 netter til år.

Natten, den som skal gi oss søvn og en mulighet for å kunne spole tilbake og lagre inntrykk. Natten som skal tømme hodet å gi rivstart til nye tanker når du våkner er ikke alltid så lett. Tanker blir som regel ikke bort, men kommer igjen og igjen. Slik er det jo ofte. Tanker blir blir til skygger i vårt liv dersom vi ikke får de bort. 

 Forfatteren Karl Ove Knausgård sier det slik.

Å, er det ikke derfor skyggene blir lengre og lengre utover kvelden? De strekker seg etter natten, dette mørkets tidevann som skyller innover jorden og for noen timer oppfyller skyggenes innerste lengsler.

Netter jeg var våken som liten….

Netter jeg var våken som liten brukte jeg ofte til å lage skyggefigurer på veggen. Jeg ble en kløpper på sauen du vet. Uten da egentlig å sovne av den kreative siden. det har gått mange år siden da, men fremdeles er det slik at dagen begynner med de tankene jeg hadde før jeg sovnet. Året som har gått har bydd på det meste. En ting er derimot sikkert. Eli blir alt dårligere og dårligere. Fra å kunne prate om alt hun så når vi var ute å kjørt bil til som nå stadig å mangle ord. Egentlig mangle en mening med setningen, det blir bare ord uten mening.