Fredag det er da Eli bruker å kjøpe en ølboks til meg, vi er ikke noen storforbrukere av alkehol noen av oss, men en ølboks og et vinglass for å vise oss selv at nå har vi to dager vi kan bruke på hverandre. Slik har det vært selv etter jeg sluttet jobben min 1/6. Vi koser oss i helga. Nå er det en ny helge uten henne jeg helst vil være hos. Jeg skulle ta en tur med henne lørdag og søndag, men mageviruset på sykehjemmet ser ut for å sette en stopper for det. Helst ville jeg ha henne hjem nå for snart mister jeg henne igjen når vi drar til Hamar på tirsdag. Hvor lenge hun blir der vet jeg ikke, men det får ta den tid det tar for den angsten må bare bort. I samråd med legen bestemmte vi at hun ikke skulle mellomlande hjemme før innleggelsen på Hamar da dette kunne kanskje uroe. Jeg velger å følge de råd jeg får for dette klarer jeg ikke alene.

Det er nå om kvelden det er værst for vanen med at jeg tidligere var på jobb sitter jeg fremdeles. Det var om kvelden vi ble levende sammen. Det er nå det er tungt, jeg sitter i hennes stol, sover på hennes side av sengen og spiser på den siden hun alltid sitter, slik er jeg. Jeg tror at om jeg gjør det slik så sendes en tanke til henne at jeg savner henne. Tull tenker kanskje du, men jeg tror på slik. Hun var veldig urolig i natt fikk jeg høre da jeg spurte, jeg sov nesten ingenting enda telefonen lå på lydløs nede. Hun måtte få noe å sove på idag, hun var utkjørt stakkars. Hvile er viktig ellers bygger det seg opp mye uro hos henne. Håper de klarer få en slags rutine på dette oppe på Hamar.

Som du skjønner så er det teamet på Hamar jeg setter alt mitt håp til.

Hun har mange gode hjelpere på 2A, men de får jo slite med samme uro som jeg fikk så det er ikke så greit. Tenk om det kunne vært flere folk på jobb. Enda så tror jeg at vi på eidskogen har fått til dette mye bedre med de midlene enn kommuner flest etter hva alle de epostene jeg har fått forteller. Vi er bra på mennesker her og mitt håp er at vi skal bli enda bedre. Perfekt blir ingen og dessuten er perfekt en sovepute.

Jeg prøver å unngå tenke for mye ikveld for jeg tar det med til sengs, men det er vanskelig å finne ro. Litt rart å tenke på hvor avhengige vi to er av hverandre, men så er det jo derfor det tar så hardt også. Det er og blir en reise i sterke følelser, som savn og sorg.

Jeg har lyst til å gjengi hva oslo-psykologene.no  sier om sorg det er langt, men bra å lese

 

Hva er sorg?

Sorg er en naturlig reaksjon til et tap. Det er den emosjonelle lidelsen en føler når noe eller noen man har vært glad i blir tatt fra en. Det er vanligst å assosiere sorg som noe som kun skjer når en som står en nær dør, og selv om dette tapet som oftest forårsaker den sterkeste sorgen, så kan ethvert tap forårsake sorg.

Andre eksempler på tap som fører til en sorgreaksjon kan være brudd i et forhold, tap av helse, å miste jobben, tap av finansiell stabilitet, spontanabort, dødsfall til et kjæledyr, tap av en høyt verdsatt drøm, sykdom hos familie eller ektefelle, sykdom eller utviklingshemmelse hos sitt eget barn, tap av et vennskap, samt tap av sikkerhetsfølelse etter en traumatisk opplevelse som voldtekt, ran eller naturkatastrofe etc.

Dess mer signifikant tapet er, dess mer intens føles sorgen. Men selv tilsynelatende trivielle tap kan lede til sorg. For eksempel kan man oppleve sorg etter at man selv flytter hjemmefra, etter at barna flytter hjemmefra, at man får seg ny jobb, at man selger familiehuset, at man selger sin første bil, eller at man pensjonerer seg fra en karriere man har satt stor pris på og som har betydd mye for en.

Sorg er en personlig og høyst individuell opplevelse. Hvordan man sørger avhenger av flere faktorer, inkludert ens egen personlighet og mestringsstil, ens livserfaring, ens tro, og hvilket tap man har opplevd.

Sorgprosessen tar tid. Lindring skjer gradvis og kan verken skyndes frem eller tvinges frem på noen måte. Det eksisterer med andre ord ingen normal tidskurve for sorgprosessen. Noen mennesker begynner å føle seg bedre etter noen uker eller måneder, mens for andre kan sorgprosessen vare i flere år. Det som er viktig er å være tålmodig med seg selv og tillate at prosessen utvikles i sitt normale forløp og tempo.

Å prøve og ignorere smerten eller forhindre at den skal komme til overflaten vil bare gjøre vondt verre i det lange løp. For å oppnå reell lindring er det viktig å møte sin egen sorg og aktivt ta hånd om den. Å føle seg trist, redd eller ensom er en normal reaksjon etter et tap. Å gråte betyr ikke at man er svak.

Man trenger ikke å føle at man behøver å beskytte familie og venner ved å opptre tøff og stolt på utsiden. Å vise sine sanne følelser kan hjelpe både ens familie, venner og en selv.

Å gråte er en normal reaksjon når vi føler oss trist, men det er ikke den eneste reaksjonen. De som ikke gråter så mye kan føle sorgen like sterkt som de som gråter, men folk har forskjellig måte å vise sorgen på som andre kanskje ikke skjønner, men som allikevel gir mening for den enkelte.